Offentlig omsorg er tiltak i barnevernet. Det er omsorgstiltak der fosterforeldre eller ansatte i barneverninstitusjoner får ansvar for den daglige omsorgen og oppdragelsen av et barn som ikke har foreldre som er i stand til å ta vare på barnet. Denne avhandlingen undersøker det normative grunnlaget for offentlig omsorg. Den omhandler de moralske pliktene til fosterforeldre og ansatte i barnevernsinstitusjoner – pliktene til omsorgspersoner som er substitutter for barnets foreldre. De moralske forpliktelsene slike 'substituttforeldre' har overfor barna de ivaretar er uklare. For det første er innholdet i pliktene uklare. Etter barnevernloven skal barnets beste ha avgjørende betydning ved valg av tiltak, også ved valg av omsorgstiltak. Men selv om prinsippet om barnets beste er sentralt både i familie- og barnevernlovgivning, så er det både uklart hva prinsippet betyr og om det bør gjelde for substituttforeldre. Det er blant annet vanskelig å fastslå hva som er i barnets interesse. Det er heller ikke opplagt at man bør forvente at substituttforeldre alltid skal handle til barnets beste. Man kan for eksempel spørre seg om ikke det å forvente det beste er å forvente for mye. Er det virkelig alltid galt å ikke handle til barnets beste? For det andre er grunnlaget for pliktene til substituttforeldre uklart. Substituttforeldre har en rolle et sted mellom foreldrerollen og en yrkesrolle. På den ene siden er de omsorgspersoner. De har et ansvar for omsorg og oppdragelse som minner om eller tilsvarer foreldres ansvar. På den annen side er de kontraktører. De kan si opp kontrakten på samme vilkår som vanlige arbeidstakere, og barnet er en inntektskilde. Siden det er en bredt akseptert oppfatning om at barn trenger foreldre og en familie, og offentlig omsorg er ansett som et substitutt for familien, kan man anta at substituttforeldre har foreldreplikter. Det er imidlertid ikke sikkert at substituttforeldre tilfredsstiller vilkårene for foreldreansvar. De har verken forårsaket barnets eksistens eller samtykket til å bli foreldre: Det de samtykker til, er vilkårene i kontrakten, som ikke er det samme som fullt foreldreansvar. Det er også spørsmål om det er rimelig å forvente samme grad av selvoppofrelse for substituttforeldre som man kan forvente av en forelder. Spørsmål om innholdet i og grunnlaget for substituttforeldres moralske plikter er moralske spørsmål, som omhandler etikk i offentlig omsorg. Det er ingen systematiske filosofiske teorier som spesifikt omhandler offentlig omsorg. Denne avhandlingen har som mål å gi et bidrag til å fylle det tomrommet. Avhandlingen gir en generell og abstrakt forklaring på spørsmål om grunnlaget for og innholdet i substituttforeldres moralske plikter.
237 s., utgitt av OsloMet – storbyuniversitetet i 2018.