Ottosen, Mai Heide og Berger, Nichlas Permin | Lindeberg, Nanna Høygaard
Flere nyere danske studier har vist at en stor andel av ungdom viser tegn på psykisk mistrivsel. Psykisk mistrivsel, psykisk sårbarhet eller mentale helseproblemer refererer generelt til et bredere område enn psykiske lidelser der folk har fått en klinisk diagnose av en lege eller psykiater. Psykisk mistrivsel kan for eksempel omfatte at man generelt ikke trives, psykiske og psykosomatiske symptomer, stress, ensomhet, selvskading eller søvnproblemer. Hovedformålet med denne studien er å gi kunnskap om effekten av forebyggende tiltak og metoder for psykisk sårbare unge i alderen 16-30 år. Det gjøres ved å identifisere studier som har vist positiv effekt. Fenomenet psykisk mistrivsel blant unge er et lite beskrevet og løst definert kunnskapsområde i dansk sammenheng, derfor har det også vært et selvstendig mål med kartleggingen å identifisere egenskapene til målgruppen basert på eksisterende studier. Studien skal også bidra til å videreutvikle konkrete tiltak og metoder. Analysene i denne rapporten består derfor av tre komponenter: 1. En forskningsbasert gjennomgang av målgruppens egenskaper 2. Identifikasjon og karakteristikk av tiltakene som nå tilbys i Danmark 3. En systematisk litteraturgjennomgang som gir kunnskap om effekten av tiltakene som gis. Problemstillingen om unges psykiske mistrivsel tilhører et overordnet paradigme om mental helse, og kan forstås som en rekke negative komponenter, uten at det dermed er snakk om psykisk sykdom. Studier av psykisk mistrivsel i danske ungdomspopulasjoner har hittil brukt overveiende enkeltindikatorer som fokuserer på innagerende problemstillinger. Det ser ut til å være enighet om hvilke indikatorer som er riktig å bruke, og det er også belegg for å anta at det er et visst overlapp mellom de ulike symptomene på psykisk lidelse. Men uten et standardisert måleinstrument er det vanskelig å vurdere eksakt hvor mange unge som mistrives psykisk. Basert på en studie fra 2017, som har identifisert grupper av tungt belastede ungdom, anslår vi at minst 9-10 prosent av jentene og 3-5 prosent av guttene tilhører målgruppen, men det er også en stor gruppe unge som har en mental helse som kan karakteriseres som jevn eller moderat. Studier utført blant unge danske har funnet moderate eller store kjønnsforskjeller for nesten alle mistrivselsindikatorer. Det tegner seg et bilde av at eldre jenter og unge kvinner i større grad trives dårligere enn gutter og unge menn. Funnene må ses i sammenheng med at gutter og jenters problematferd kommer til uttrykk på ulikt vis. Unge kvinners problematferd manifesterer seg oftere ved innagerende symptomer, mens gutter og unge menn oftere har utagerende problematferd (for eksempel et høyere nivå av atferdsforstyrrelser og rusavhengighet). For det andre viser studier at enkelte indikatorer på psykisk mistrivsel varierer med ungdommens sosiale bakgrunn. På noen områder har psykisk mistrivsel en tendens til å forsterke det som allerede kan være tungt. Dette gjelder opplevelsen av egen helsetilstand, psykiske symptomer, søvnmangel, ensomhet, selvskadende atferd og følelsesmessige lidelser, samt bruk av medisiner. Men det er ikke snakk om et systematisk mønster som gjelder for alle mistrivselsindikatorene. Studier som følger utviklingen over tid tyder på at det de siste årene har vært en økning i ungdommers selvrapporterte psykiske mistrivsel, særlig blant unge kvinner. Selv om disse utviklingstendensene må tas i betraktning, bør resultatene tolkes med forsiktighet. Sett fra et internasjonalt perspektiv tilhører Danmark og de andre nordiske landene en av de regionene hvor det over tid er observert en liten økning i omfanget av følelsesmessige og psykosomatiske symptomer blant unge, men det må tas hensyn til at trivselsnivået (f.eks. målt med livstilfredshet) blant unge i Danmark generelt er høyere i forhold til trivsel blant unge i veldig mange andre land. Danske analyser av grupper av unge med lav grad av mental helse, henholdsvis depressive symptomer, viser at unge med psykisk mistrivsel oftere enn andre unge har utfordringer på en rekke områder i hverdagen, og vi finner tegn på at noen av dem befinner seg i risikosonen for sosial marginalisering. Selv om noen av de mest belastede ungdommene selv opplyser at de har hatt en psykisk lidelse, er det basert på tilgjengelige data kun et mindretall som har en klinisk diagnose og som har fått medisinsk eller psykologisk behandling. Det finnes forskjellige teorier om hvorfor dansk ungdom mistrives, men en rekke av disse er vanskelig å teste empirisk. I Danmark er det gjennomgående mangel på studier som kan identifisere hvilke faktorer som virker som risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykisk mistrivsel. Nyere forskning peker på at ressurser og belastninger i oppvekstmiljøet spiller en rolle, samt erfaringer med ulike former for overgrep fører til at unge trives dårlig. I tillegg er det identifisert en rekke individuelle risikofaktorer, inkludert kjønn, og risikoatferd i ungdomsårene. Selv om det har blitt publisert flere studier de siste årene som har belyst mental helse hos dansk ungdom, er forskningsfeltet fortsatt relativt umodent. Det er først og fremst et behov for mer tilpassede måleinstrumenter for å kunne avgrense og differensiere målgruppen mer presist.
113 s., utgitt av VIVE i 2018.