Backer-Grøndahl, Agathe og Martinussen, Monica
Brief Problem Monitor (BPM) er en kortversjon av kartleggingssystemet Achenbach System of Empirical Based Assessment (ASEBA). Instrumentet er utviklet for at man enkelt skal kunne følge med på barnets/ungdommens utvikling på eksternaliserende problemer, internaliserende problemer og oppmerksomhetsproblemer, inkludert eventuell endring etter en intervensjon. Det finnes tre versjoner; én for foreldre (BPM-P), én for lærere (BPM-T), og én for ungdom (BPM-Y). Det er 19 spørreskjemaledd (18 i BPM-T), og disse er hentet fra de tilsvarende lengre ASEBA-skjemaene (CBCL, TRF og YSR). BPM består av tre delskalaer (én skala for hvert problemområde), samt en samleskår. BPM er utviklet av Achenbach, McConaughy, Ivanova, og Rescorla (2011). I den norske versjonen har man hentet ut ledd fra CBCL 6-18, TRF og YSR, oversatt av Torunn S. Nøvik og Sonja Heyerdahl og publisert i 1986/88, 1993 og 2002 (Kornør & Jozefiak, 2012). Litteratursøket resulterte i kun én artikkel der det rapporteres resultater på BPM i et norsk utvalg. Artikkelen inkluderer mål på indre konsistens (reliabilitet) og resultater som belyser begrepsvaliditeten basert på to store norske normalutvalg i barne- og ungdomsskolealder. Resultatene tyder på god reliabilitet for samleskåren i de tre versjonene av BPM, mens det hefter noe mer usikkerhet rundt enkelte av delskalaene, spesielt i BPM-Y. Korrelasjonene mellom delskalaene i BPM og de tilsvarende skalaene i de lengre instrumentene er svært høye og støtter begrepsvaliditeten til BPM. BPM kan muligens være et nyttig instrument for å måle atferds- og emosjonsproblemer hos barn og unge, men det trengs flere studier på skandinaviske utvalg for å kunne konkludere om de psykometriske egenskapene. Ettersom hensikten med instrumentet er å følge barns utvikling på problemene over tid eller som respons på en intervensjon, er det ønskelig med studier der man benytter BPM over tid og der deltakerne mottar en intervensjon.
8 s., utgitt av RBUP Øst og Sør og RKBU Nord i 2018.