Denne rapporten presenterer innledningsvis noen overordnede utviklingstrekk som blant annet viser at innvandringsbefolkningen generelt har dårligere levekår enn befolkningen ellers. Over halvparten av barna som lever i lavinntektsfamilier, er innvandrere eller etterkommere av innvandrere. Rapporten viser at det er store forskjeller når det gjelder skoleprestasjoner og deltakelse i arbeidslivet mellom majoritets- og innvandringsbefolkningen, samt mellom innvandrere fra ulike land. Dette til tross for at Norge, sammenliknet med andre europeiske land, har lykkes godt med å inkludere mange med innvandrerbakgrunn, ikke minst når det gjelder skole og utdanning. Denne rapporten omhandler fire samfunnsområder hvor Norge har vesentlige utfordringer. Rapporten viser: mangel på systematisk og effektiv forebygging og bekjempelse av hatytringer og hatkriminalitet. Skepsis og hat mot muslimer er en særlig utfordring, mangel på likeverdig utdanning for rombarn, og mangelfull utdanning for mange innvandrerbarn. Mangel på likestilt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet, og utilstrekkelige kvalifiseringstiltak. Mangelfull beskyttelse og bistand til personer med innvandrerbakgrunn, samer og nasjonale minoriteter som er utsatt for kjønnsbasert vold. Situasjonen er særlig kritisk for ofre for menneskehandel. Dette er i hovedsak temaer som ombudet har arbeidet med i lengre tid, og som ombudet vil prioritere i vårt arbeid fremover. Vi har brukt en rekke kilder: forskning, utredninger, statistikk, registerdata, politiske dokumenter og erfaringsbasert kunnskap fra det sivile samfunn. Underveis i arbeidet har ombudet konsultert forskere og organisasjoner.
54 s., utgitt av Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2018.