En av erkjennelsene etter terror-handlingene 22. juli 2011 var at det manglet oppdatert kunnskap om høyreekstremisme i Norge, og at fenomenet hadde endret seg betydelig de siste 10-15 årene. Det dreier seg ikke lenger om rasistiske ungdomsgjenger og nazistiske skinheads, men i hovedsak om voksne personer og miljøer. De opererer på internett og sosiale medier, men også i noen tilfeller i langt mer organiserte strukturer enn tidligere. De forebyggings-metodene som viste seg effektive overfor de rasistiske ungdomsmiljøene på 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet, har mindre relevans overfor dagens høyreekstremister. Dette er noe av bakgrunnen for denne forskningsrapporten.
150 s., utgitt av Politihøgskolen i 2018.