Øverli, Ingvil Thallaug og Vorland, Norunn | Kruse, Anja Emilie | Hjorthol, Toril | Blix, Ines
Dette notatet er resultat av et mindre forskningsprosjekt om kommunalt barneverns arbeid med barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) som Redd Barna initierte med støtte fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført prosjektet. Dette prosjektets hovedformål har vært å frembringe mer kunnskap om hvordan ansatte i kommunalt barnevern arbeider når et barn eller en ungdom viser tegn på bekymringsfull seksuell atferd, og der de vurderer om den er aldersadekvat, problematisk eller skadelig. Med slik kunnskap kan vi identifisere områder hvor det er behov for videre forskning, og gi grunnlag for politikkutvikling på området. Kunnskap om hva ansatte i kommunalt barnevern selv ser av muligheter og potensielle barrierer kan bidra til bedre håndtering av mistanke om, eller bekymring for problematisk eller skadelig seksuell atferd hos barn og unge. For å oppnå god innsikt på et komplekst felt innenfor prosjektets ramme, besluttet vi å gjennomføre en kvalitativ fokusgruppestudie med ansatte i kommunalt barnevern i ulike deler av østlandsområdet. Studien er basert på totalt tre fokusgrupper. Disse ble planlagt med tanke på en spredning i deltakernes erfaring, og representanter fra områder med ulik befolkningssammensetning. Fokusgrupper regnes som en god metode for å produsere relativt mye kunnskap på kort tid. Hovedpoenget med denne forskningsmetoden er at gruppeprosessen og dynamikken i gruppene skal gi forskeren mulighet til å identifisere og utforske gruppenormer, meninger, standpunkter og praksiser som fremkommer i prosessen. En kvalitativ tilnærming innebærer at fokus i prosjektet er å fange opp tolkninger, meninger, mønstre, variasjon – ikke å generalisere. Det kom tydelig frem en bekymring om at samarbeidende tjenester ikke synes å inneha tilstrekkelig kunnskap om barns seksualitet og seksuelle atferd. Usikkerhet rundt hva som bør meldes til barnevern eller politi hindrer at bekymring om barn og unge med SSA når frem til rett instans. Deltakerne reflekterte over at det i tillegg til rutiner og kompetanse, ofte savnes et tettere tillitsforhold mellom barnevernet og tjenester som skole, barnehage, helsestasjonstjeneste og fastlege. I møte med barn og unge med en bekymringsfull seksuell atferd, opplever mange å ha gode verktøy for å kunne samtale om sensitive tema. Samtidig formidler mange en usikkerhet når det gjelder å sette ord på konkrete seksuelle handlinger og følelser, da dette ofte er tabubelagte temaer som man har lite trening i å snakke om. Når disse tema i tillegg skal tas opp i samtale med barn eller ungdom, opplever mange barnevernsansatte å komme til kort. Politi og Statens Barnehus er sentrale og viktige samarbeidstjenester for kommunalt barnevern i SSA-saker. Barnevernsansatte opplever å ha en god relasjon med disse etatene. I de senere årene har samarbeidet mellom de ulike instansene blitt tydeliggjort. Det har foregått en viktig avklaring av roller, og samarbeidsrutiner er etablert. De barnevernsansatte opplever at dette har hatt en viss positiv innvirkning også når det gjelder samarbeidet rundt seksuelle overgrep og problematisk eller skadelig seksuell atferd hos barn og unge. Imidlertid opplever de fleste at det fremdeles er et stykke å gå, og at det er behov for ytterligere avklaring av samarbeid og rollefordeling på dette området. Flere har et behov for å utveksle erfaringer og drøfte konkrete saker med politiet.
96 s., utgitt av NKVTS i 2018.