Cools, Sara og Hardoy, Ines | von Simson, Kristine
Per mars 2018 var omtrent 190 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Nærmere 22 prosent av disse var under 30 år. Dette tilsvarer omtrent 5 prosent av alle unge mellom 18 og 29 år. Formålet med denne rapporten er å identifisere faktorer som kan bidra til å forklare hvem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne i ung alder, samt å peke på risiko- og suksessfaktorer for hvordan det går videre med disse unge. I rapportens første del ser vi på inngangen til nedsatt arbeidsevne. Ved hjelp av registerdata over alle unge mellom 18 og 29 år i perioden 2002–2016 undersøker vi hvordan ulike kjennetegn ved de unge, som foreldrekjennetegn og arbeidsmarkeds- og stønadshistorikk, henger sammen med sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Vi finner at utdanning, både egen og foreldres, har særlig stor betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Andre opplysninger om bakgrunn og aktivitet har også betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, men de betyr mindre enn utdanning. I rapportens andre del ser vi på hva som kan forklare utgangen fra nedsatt arbeidsevne for unge. Her er vi spesielt interessert i å undersøke hvilken rolle deltakelse i arbeidsrettede tiltak spiller for denne gruppen. Vi finner at lønnstilskudd er det tiltaket som er forbundet med de største positive effektene: Unge som deltar i lønnstilskuddsordningen, har høyere sannsynlighet for overgang til jobb eller utdanning og lavere sannsynlighet for overgang til trygd. Opplæringstiltak ser også ut til å fungere etter hensikten, mens resultatene er mer blandet for oppfølgingstiltak og arbeidspraksis.
96 s., utgitt av ISF i 2018.