Fauske, Halvor og Kojan, Bente Heggem | Storhaug, Anita Skårstad

Noen foreldre reagerer mer negativt på barnevernet enn andre. Det kan delvis skyldes at barnevernet bruker et språk som ikke alle forstår. Spørsmålet forskerne stiller er i første rekke: hvem er disse foreldrene? Forskerne har forsøkt å kartlegge hvordan foreldrene opplever møtet med barnevernet. Opplever de å bli hørt? Blir de møtt med respekt? Foreldre uten fast arbeidsinntekt var sterkt overrepresentert blant de forskerne så på. Det samme var arbeidsledige. Nesten en tredel av alle mødrene sto utenfor arbeidslivet. Foreldre uten jobb, eller som er i typiske arbeiderklassejobber, opplever barnevernet annerledes enn foreldre som har mer utdanning og inntekt. Foreldrene fra lavere sosiale lag har langt oftere negative opplevelser med barnevernet. De føler seg mindre sett, hørt og tatt på alvor. Det kan være mange årsaker til at noen foreldre reagerer mer negativt enn andre på at barnevernet griper inn. De som står utenfor arbeidslivet, tar sjeldnere kontakt med barnevernet selv. De er også oftere uenige i at barnevernet skal blande seg. Ofte har de liten tillit til offentlige myndigheter. Mange er kanskje også redde for barnevernet. Det kan også være at barnevernet møter noen foreldre med større fordommer enn andre. Men forskerne mener at også språket er en viktig årsak til at det skapes barrierer mellom foreldrene og barnevernet. Selv om bare 16 prosent av de som var med i undersøkelsen ikke hadde norsk som morsmål, var det likevel mange som opplevde språket barnevernet brukte som fremmed. Forskere har vist at språket i barnevernet har blitt mer profesjonelt. Dette ser man spor etter i barnevernets journaler. Begrepene som blir mye brukt er i stor grad påvirket av nyere hjerneforskning og psykologi. Forskning viser at barnevernet samarbeider mye bedre med foreldre som har høyere status. Dette er ofte de som har tatt opp i seg det samme språket som barnevernsarbeiderne har. De som tilhører arbeiderklassen blir hengende etter.

13 s., utgitt av Social Sciences i 2018.