Kaasbøll, Jannike og Melby, Line | Lassemo, Eva
Forskningslitteraturen viser at folkehelsearbeidet har skiftet fokus. Tidligere var det livsstil- og atferdsendringer på individnivå som gjaldt. Nå er det mer snakk om tiltak på lokal- eller storsamfunnsnivå. I kunnskapsoppsummeringen har forskerne avgrenset seg til sosiale faktorer som virker helsefremmende på befolkningens psykiske helse. I litteraturen er det gjerne snakk om barndom og oppvekst, den voksne befolkningen og de eldre. Hjemmemiljø, barnehage og skole er svært viktig for barn og unge. For den voksne befolkningen spiller tilknytning til arbeidslivet en vesentlig rolle, mens sosial kontakt og nettverk er sentralt for de eldre. Litteraturgjennomgangen tyder på få studier og artikler som direkte omhandler hvordan forståelsen av resiliensbegrepet kan benyttes i lokalsamfunnsutvikling. Resiliens handler om motstand og tilpasning. Begrepet er en del av psykologien, men stammer fra fysikken og industrien, hvor det viser til den evnen et materiale har til å gjenvinne sin opprinnelige form eller tilstand etter å ha blitt utsatt for en sterk fysisk påkjenning. I helsesammenheng dreier det seg om å bli utsatt for motgang, for deretter å suksessfullt tilpasse seg denne. Gjennomgangen vitner om at fokus på resiliens i denne sammenhengen betyr at det i større grad vektlegges hva ulike lokalsamfunn kan gjøre for seg selv og hvordan de kan styrke sin kapasitet, i tillegg til å konsentrere seg om sårbarhet eller behov i mer akutte situasjoner. I litteraturen benyttes helsefremmende faktorer og beskyttende faktorer ofte om hverandre, og begrepene overlapper til dels hverandre. Litteraturgjennomgangen viser at det ikke finnes noen studier på hva som er de viktigste beskyttelsesfaktorene i robuste lokalsamfunn. Men enkeltstående studier, metastudier og systematiske litteraturoversikter gir et inntrykk av hvilke enkeltfaktorer som er viktig for psykisk helse på lokalsamfunnsnivå. Beskyttende faktorer knyttet til psykisk helse er gjerne delt inn i tre grupper. Den første handler om individuelle faktorer, slik som gener, intelligens, personlighet og kognitive evner. Den andre er knyttet til familie og den tredje til sosiale ressurser, slik som venner og nettverk. I et lokalsamfunn vil det være både risikofaktorer, som kriminalitet, vold og rusmisbruk, og mekanismer som kan påvirker effekten av risikofaktorene. Sosial kapital, gode sosiale relasjoner og samhold kan demme opp for risikomomentene. Lokalsamfunn kan legge opp til arenaer for meningsfylte aktiviteter som gir mestringsfølelse, selvtillit og sosial støtte hos innbyggerne. (kilde: KS)
39 s., utgitt av SINTEF i 2018.