Nes, Ragnhild Bang og Hansen, Thomas | Barstad, Anders
I Norge har vi god kunnskap om hva som gjør oss syke, hva vi dør av og hvor lenge vi lever. Vi vet også mye om hvordan sykdom og levealder varierer på tvers av sosioøkonomiske grupper. Men vi har begrenset kunnskap om hvordan livet og livsbetingelsene oppleves av den enkelte. De seneste årene har det vokst fram en erkjennelse, både i faglige og politiske miljøer, om at kunnskap om innbyggernes livskvalitet kan gjøre politikere og myndigheter bedre i stand til å skape et sunnere og mer rettferdig samfunn. Livskvalitet er et begrep som rommer mye. I 2016 lanserte Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, SSB og NOVA/OsloMet, rapporten Gode liv i Norge – Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. I rapporten forstås livskvalitet som et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper og dekker grunnleggende komponenter som frihet, trygghet og fellesskap. Disse komponentene kan måles både subjektivt og objektivt. Frihet kan for eksempel måles som en subjektiv opplevelse av egenkontroll og påvirkningsmuligheter, eller mer objektivt som økonomisk handlefrihet. Hensikten med de nye anbefalingene er å bidra til en standardisert og nyansert verktøykasse for måling av subjektiv og objektiv livskvalitet i Norge. Rapporten gir både anbefalinger om måleverktøy for helhetlig måling av livskvalitet (egen livskvalitetsundersøkelse) og et minimumsbatteri av spørsmål som kan benyttes i undersøkelser som ikke alene fokuserer på livskvalitet, eller som er av mindre omfang, men hvor en ønsker å dekke sentrale komponenter av livskvaliteten. Rapporten gir også en vurdering av hvordan nasjonale undersøkelser bør gjennomføres.
245 s., utgitt av Helsedirektoratet i 2018.