Eggebø, Helga og Brekke, Jan-Paul
Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et argument for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Nye vilkår som inntektskrav, integreringstester, språkkrav, aldersgrenser og tilknytningskrav er innført i en rekke europeiske land de siste årene. Rapporten viser at det finnes svært lite dokumentasjon på at strenge vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering. Strengere vilkår fører derimot til at flere familier splittes, noe som gir svært alvorlige konsekvenser for dem det gjelder. Strengere vilkår for familieinnvandring fører til at færre søker og at flere får avslag. Barna opplever angst, uro, atferdsproblemer og har alvorlige negative konsekvenser for livskvaliteten og muligheten til integrering. En norsk studie har vist at inntektskravet for familieinnvandring førte til noe høyere deltakelse på arbeidsmarkedet på kort sikt for den aktuelle gruppen referansepersoner. Det peker i retning av at slike vilkår for familieinnvandring kan føre til bedre integrering for noen grupper, men på den andre siden har du studier som viser at slike insentiver til arbeidsmarkedsdeltakelse kan presse folk til å ta dårlig betalte jobber i stedet for å investere i utdanning. I så fall vil konsekvensen på lengre sikt være at folk faller ut av arbeidsmarkedet. Kunnskapsgjennomgangen viser at investering i utdanning er den mest avgjørende faktoren for arbeidsmarkedsintegrering. Tilgang til utdanning og språktrening vil dermed kunne være et vel så målrettet tiltak for å bedre integreringen på lang sikt. Mesteparten av den eksisterende forskningen på familieinnvandring og integrering handler om deltakelse på arbeidsmarkedet, viser rapporten. Dette er en viktig dimensjon ved integrering, men andre dimensjoner slik som deltakelse i politikk og sivilsamfunn, tilgang til boligmarked og utdanning, følelse av tilhørighet, kulturell integrering og identitet er også av stor betydning.
82 s., utgitt av Nordlandsforskning i 2018.