Ellingsen, Ingunn T. og Slettebø, Tor | Studsrød, Ingunn | Farstad, Gunhild R. | Herland, Mari D.

Oppdraget fra Bufdir gikk ut på å kartlegge gruppetilbud for foreldre som har barn i fosterhjem eller på institusjon i regi av barnevernet, og innhente erfaringer fra gruppeledere og foreldre som har deltatt. Vi redegjør for funn fra både kartleggingsarbeidet og kvalitative intervjuer med ledere av ulike gruppetilbud i Norge, samt fokusgruppeintervju med foreldre som har deltatt i gruppene. Vi har vært i kontakt med landets familievernkontorer, samt en rekke barneverntjenester og interesseorganisasjoner. I tillegg ble det gjennomført en begrenset survey som ble sendt ut til 77 barnevernsledere. Funnene viser at det i dag finnes gruppetilbud i 10 fylker, hvor familievernet har tilbud i til sammen syv fylker. Andre aktører er barneverntjenesten, samt ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Tilbudene er organisert ulikt, fra å være løse og ustrukturerte hvor det å treffe andre i samme situasjon er det viktigste målsettingen, til mer strukturerte opplegg hvor en følger bestemte program utviklet med konkrete formål, for eksempel PRIDE og ICDP. Evaluering tyder på at de mest strukturerte tilbudene fremstår som mest målrettet når det gjelder å hjelpe foreldrene til å utvikle strategier med tanke på samvær og relasjonen til barna, og når det gjelder å bedre kommunikasjonen og samarbeidet med fosterforeldre og saksbehandlere i barnevernet. Studien viser at intensjonen om et nasjonalt likeverdig tilbud til målgruppen ikke er innfridd slik situasjonen er i dag. Det er et behov for å utvikle et minimum av gruppetilbud over hele landet, og det bør være gruppetilbud rettet mot foreldreveiledning og sosial støtte. Det er behov for å styrke samarbeidet mellom familievernet og andre tjenester som barnevernet, helsestasjon og frivillige organisasjoner for å kunne gi foreldre et tilbud som kan forebygge problemutvikling i familiene. Gruppetilbudene bør dessuten forankres bedre i de respektive tjenestene slik at de i mindre grad fremstår som personavhengige, og foreldrene må kunne tilbys støtteordninger som kan gjøre det lettere å delta i gruppene.

90 s., utgitt av Universitetet i Stavanger i 2018.