Reinar, Liv Merete og Vist Gunn Elisabeth | Kirkehei Ingvild | Kornør Hege
Omsorgssvikt kan være en viktig risikofaktor for den totale sykdomsbyrden i befolkningen. Kunnskap om alvorlige langtidskonsekvenser av omsorgssvikt og hvordan de manifesterer seg bør vektlegges i satsinger for å beskytte barn mot overgrep og forsømmelse. Ansatte i barnehage og i grunn‐ og videregående skole (basistjenestene) har en unik mulighet til å oppdage tidlige tegn på omsorgssvikt fordi de ser barna og ungdommene daglig over tid. De har også ifølge Lov om barnevern plikt til å melde bekymring. I denne systematiske oversikten har vi undersøkt i hvilken grad tegn og signaler som kan fanges opp av barnehage‐ og skoleansatte, har sammenheng med omsorgssvikt hos barn og unge. Kunnskapen kan inngå i dokumentasjonsgrunnlaget for å gi råd om når personell i basistjenestene skal melde en bekymring til barnevernet eller henvise til vurdering hos annen instans, eventuelt selv undersøke bekymringen nærmere. Vi bruker begrepet «omsorgssvikt» på norsk synonymt med «maltreatment» på engelsk. Omsorgssvikt omfatter da både fysisk, seksuell og psykologisk overgrep/mishandling/vold (abuse), og vanskjøtsel. Tall fra 24 nordiske studier viser at 0,2 ‐ 1,2 prosent av alle barn blir utsatt for seksuelle overgrep av forelder, og mellom tre og fire prosent blir utsatt for fysisk mishandling. Data om forekomsten av vanskjøtsel og psykologiske overgrep er mangelfulle.
96 s., utgitt av Folkehelseinstituttet i 2018.