Jakobsen, Marianne og DeMott, Melinda Ashley Meyer | Wentzel-Larsen, Tore | Heir, Trond
Enslige mindreårige asylsøkere har ofte en rekke vonde opplevelser bak seg, og kan derfor være under et sterkt psykisk press. Denne studien ser på utviklingen av den mentale helsen til unge mannlige asylsøkere gjennom asylprosessen. Forskerne fant at ungdom som ble overført til asylmottak for voksne etter å ha blitt vurdert til å være over 18 år gamle, fikk dårligere mental helse. Asylmottak for voksne har langt dårligere oppfølging av beboerne enn mottak for enslige mindreårige. Det andre elementet i asylprosessen som ga tydelig forverring i mental helse var å få avslag på asylsøknaden. Deltakerne i studien ble rekruttert fra et mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Etter å ha gjennomgått alderstesting ble 56 prosent av ungdommene vurdert til å være over 18 år gamle. Studien fulgte både dem som fortsatte å bo i mottak for mindreårige, og dem som ble flyttet over i voksenmottak. De unge asylsøkerne oppga et høyt nivå av psykisk stress når de ankom mottaket. I gjennomsnitt holdt symptomnivået seg relativt stabilt over tid. 96 prosent av deltakerne hadde opplevd minst en av de målte alvorlige livshendelsene. I snitt hadde hver ungdom opplevd 6,1 slike hendelser, ut fra en liste på i alt 11 slike opplevelser. De tre mest vanlige var livstruende opplevelser, fysisk vold og tap av en nærstående person. Ingen av deltakerne mottok psykiatrisk behandling i løpet av studien. Forskerne fant at undersøkelsen i seg selv, og det å få en aldersvurdering som over 18 år, ikke ga økning i nivå av psykisk stress ved andre måling, altså fire måneder etter ankomst. Det som var avgjørende var hvor ungdommen deretter ble plassert. Enslige mindreårige asylsøkere bor i mottak hvor de får norskundervisning, og på de fleste mottakene finnes det et fritidstilbud. Det er ansatte til stede døgnet rundt, og ungdommene får servert alle måltider. De følges også opp dersom de trenger støtte eller medisinsk hjelp. Studien viser at unge asylsøkere kan leve en lengre periode i et trygt land i vesten uten at den mentale helsen deres blir vesentlig bedre. Det er verdt å merke seg at de unge menneskene i denne studien tilsynelatende ikke var i kontakt med psykisk helsevern, til tross for at et flertall hadde symptomer på nivå som tyder på diagnosen posttraumatisk stress (PTSD). Videre studier bør se på hvordan mental helse utvikler seg over lengre tid, og på hvilke tiltak og omsorgsnivåer unge flyktninger har behov for.
8 s., utgitt av BMJ Open i 2017.