Fossum, Sturla og Vis, Svein Arild | Holtan, Amy
Denne artikkelen utforsker om antall besøk fra biologiske foreldre påvirker opplevelsen av tilknytning, barnets fungering og mentale helse, samt stressnivå hos fosterforeldrene. Dataene er samlet på bakgrunn av informasjon fra fosterforeldre tilknyttet 203 barn som var plassert i fosterhjem i slekt og nettverk, eller vanlige fosterhjem. Barna var gjennomgående små da de ble plassert i fosterhjem, i gjennomsnitt 2.3 år gamle (SD = 1.0), og hadde bodd i fosterhjemmet noe tid, i snitt 5.4 år (SD = 3.0). Informasjonen ble innhentet ved hjelp av validerte instrumenter. Resultatet viser at 47 % av barna hadde besøk av biologiske mor månedlig eller oftere, mens 21 % hadde besøk av biologisk far. Besøk av biologiske foreldre påvirket ikke i vesentlig grad hvem barnet vurderte som den det var sterkest knyttet til, eller på tilknytningen til fosterforeldrene. Det påvirket heller ikke barnets psykososiale fungering eller annen fungering i vesentlig grad, ei heller stressnivået hos fosterforeldrene. Funnene kan indikere at barnevernsarbeidere bør legge vekt på kvaliteten og korttids- og langtidsvirkningene av besøk når de tar avgjørelser knyttet til besøksfrekvens med biologiske foreldre. En måte å gjøre dette på er å se på barnas reaksjoner og ønsker ved besøk når frekvens på fremtidige besøk skal evalueres. Det er viktig at avgjørelser knyttet til besøk blir kontinuerlig gjennomgått og evaluert, med tanke på både kort og lang sikt, fordi både ønsker og praktiske sider kan endres for alle involverte parter.
11 s., utgitt av Taylor & Francis i 2018.