I dagens barnevern foreligger det ikke nasjonale faglige føringer for hvordan man skal gjennomføre arbeid med meldinger, undersøkelser, tiltaksvalg og -oppfølging. Det nærmeste er kanskje veiledning, maler og sjekklister som fremkommer i «Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene» utgitt av departementet i 2006, og «Retningslinjer for saksbehandling i barnevernet» fra 2002. Sistnevnte gir en samlet oversikt over og utdypning av de regler som gjelder ved de ulike trinn i saksbehandlingen i en barnevernssak. Utover lovverket som legger rammer for saksbehandlingen, er det et stort rom for bruk av skjønn i den kommunale barnevernstjenesten. Riksrevisjonen har argumentert for at rommet for bruk av skjønn i barnevernet er for stort. I en gjennomgang av kommunal barneverntjeneste konkluderte Riksrevisjonen med at barnevernet henlegger for mange meldinger som burde vært fulgt opp, samt at det mangler dokumentasjon på hvilke vurderinger som ligger til grunn når meldinger har blitt henlagt. Riksrevisjonen peker også på at det er stor variasjon i hvordan ulike barnevernledere vurderer en melding. I tillegg peker de på at det i flere undersøkelsessaker ikke er innhentet tilstrekkelig informasjon. Rapporten konkluderer også med at oppfølgingen av hjelpetiltak og fosterhjem ikke er god nok. På bakgrunn av dette anbefalte rapporten at det ble stilt tydeligere krav til barnevernstjenestenes meldings- og undersøkelsesarbeid, samt oppfølgingsarbeid. I tillegg ble det anbefalt å styrke Bufdirs rolle som fagdirektorat ovenfor de kommunale barneverntjenestene for å sikre mer likeverdige tjenester. De samme observasjonene ble gjort i Helsetilsynets rapport om kommunalt barnevern. I tillegg pekte Helsetilsynet på at det i flere saker var manglende rutiner for barns medvirkning. Med «nasjonalt kvalitetssystem» forstås her et felles nasjonalt barnevernfaglig system eller struktur som har til hensikt å bidra til en likere og mer kvalitetssikret utøvelse av barnevernfaglig praksis i barneverntjenestene. Systemet eller strukturen skal være til hjelp for saksbehandlere gjennom å sette rammer for, og gi veiledning til, det barnevernfaglige arbeidet som skal utføres. Systemet skal omfatte arbeid fra melding mottas til undersøkelsessak, og videre til planlegging og oppfølging av innsatser og tiltak. Kvalitetssystemet skal ha hovedfokus på å identifisere og respondere på barnets behov.
32 s., utgitt av Bufdir i 2017.