Andersen, Luna Kragh og Eiberg, Misja | Blomqvist, Emma Karolina
Dette notat er en evaluering av implementeringen av tiltaket Forældre som Lektiehjælpere (FsL) til barn i 1.-7. klasse som er plassert i fosterhjem. Både den danske og den internasjonale forskningen viser at barn som er plassert utenfor hjemmet, har flere utfordringer med blant annet helse, mentalt helse og utdannelse enn sine jevnaldrende. Dette gjelder både mens de er plassert, og i deres voksenliv. Vi vet at plasserte barn generelt klarer seg dårligere på skolen. De har oftere faglige vanskeligheter, flere sosiale utfordringer, og har dårligere trivsel enn andre barn. Vesentlig færre plasserte og tidligere plasserte barn og unge tar avsluttende eksamen på barneskolen, og færre kommer videre til ungdomsskolen, sammenlignet med jevnaldrende. Dette gjelder både barn som er plassert i fosterhjem, og barn i andre typer plasseringer. Fordi barn som hele eller dele av sin barndom er plassert utenfor hjemmet har økt risiko for å utvikle skoleproblemer, er det særlig behov for å gi ekstra skolestøtte til denne gruppen av barn – både for å øke skoletrivselen, og for å sikre dem bedre muligheter for et voksenliv med utdannelse og arbeidstilknytning. Ved utgangen av 2015 var 11 049 barn plassert utenfor hjemmet, 62 prosent av disse var plassert i fosterhjem. Forskningsprosjektet ”Skolestøtte til børn i familiepleje” har som mål å undersøke hvordan man kan påvirke skolegangen og utviklingen til barn som er plassert utenfor hjemmet i en positiv retning. Derfor ble to skolestøttende tiltak utprøvd i et randomisert kontrollert forsøk fra 2014 til 2016 med det mål å løfte barnas faglige nivå i lesing og matematikk, samt styrke barnas kognitive utvikling og sosiale kompetanse. Det ene tiltaket er kalt ”Forældre som Lektiehjælpere” (FsL), og er et hjemmebasert tiltak hvor fosterforeldrene etter et kurs øver daglig med barnet. Det andre tiltaket er et skolebasert tiltak kalt ”LUKoP”, som er en forkortelse av Læring, Utvikling, Kognisjon og Pedagogikk. LUKoP er en modell som fokuserer på samarbeid mellom profesjonelle og barnets fosterforeldre, og som implementeres på barnets skole. I dette notatet undersøkes implementeringen av det hjemmebaserte tiltaket FsL. Notatet er det fjerde i rekken av delrapporter. Effekten av begge skolestøttende Tiltak undersøkes i delrapport I Skolestøtte til børn i familiepleje – Delrapport I: Et effektstudie, mens en implementeringsstudie av LUKoP finnes i delrapport II Skolestøtte til børn i familiepleje – Delrapport II: Et implementeringsstudie af LUKoP-modellen. Den tredje delrapporten i serien er en manual til praktisk implementering av LUKoP-modellen med tittelen Skolestøtte til børn i familiepleje – Delrapport III: En manual til LUKoP-modellen. Da FsL ikke har vært utprøvd i dansk kontekst tidligere, er det særlig relevant å undersøke i hvilken grad det har lyktes å implementere tiltaket. Målet er å bidra med kunnskap om hvilke utfordringer som kan oppstå i praksis når FsL implementeres. Videre kan en evaluering av implementeringen bidra til fortolkningen av de resultater vi ser i delrapport I, som undersøker effekten av tiltakene – det vil si, hvilken virkning tiltakene har hatt på barnas faglige, kognitive og sosiale utvikling.
41 s., utgitt av VIVE i 2018.