Andersen, Luna Kragh og Eiberg, Misja
I denne rapporten undersøker vi implementeringen av et skolestøttende tiltak til barn i 1.-7. klasse på barneskolen som er plassert i fosterhjem. Både den danske og den internasjonale forskningen har dokumentert at barn som er plassert utenfor hjemmet, har flere utfordringer med blant annet helse, mentalt helse og utdannelse enn sine jevnaldrende. Dette gjelder både mens de er plassert, og i deres voksenliv. Vi vet at plasserte barn generelt klarer seg dårligere på skolen. De har oftere faglige vanskeligheter, flere sosiale utfordringer, og har dårligere trivsel enn andre barn. Vesentlig færre plasserte og tidligere plasserte barn og unge tar avsluttende eksamen på barneskolen, og færre kommer videre til ungdomsskolen, sammenlignet med jevnaldrende. Dette gjelder både barn som er plassert i fosterhjem, og barn i andre typer plasseringer. Fordi barn som hele eller dele av sin barndom er plassert utenfor hjemmet har økt risiko for å utvikle skoleproblemer, er det særlig behov for å gi ekstra skolestøtte til denne gruppen av barn – både for å øke skoletrivselen, og for å sikre dem bedre muligheter for et voksenliv med utdannelse og arbeidstilknytning. Ved utgangen av 2015 var 11 049 barn plassert utenfor hjemmet, 62 prosent av disse var plassert i fosterhjem. Forskningsprosjektet ”Skolestøtte til børn i familiepleje” har som mål å undersøke hvordan man kan påvirke skolegangen og utviklingen til barn som er plassert utenfor hjemmet i en positiv retning. Derfor ble to skolestøttende tiltak utprøvd i et randomisert kontrollert forsøk fra 2014 til 2016 med det mål å løfte barnas faglige nivå i lesing og matematikk, samt styrke barnas kognitive utvikling og sosiale kompetanse. Det ene tiltaket er kalt ”Forældre som Lektiehjælpere” (FsL), og er et hjemmebasert tiltak hvor fosterforeldrene etter et kurs øver daglig med barnet. Det andre tiltaket er et skolebasert tiltak kalt ”LUKoP”, som er en forkortelse av Læring, Utvikling, Kognisjon og Pedagogikk. LUKoP er en modell som fokuserer på samarbeid mellom profesjonelle og barnets fosterforeldre, og som implementeres på barnets skole. Dette er nummer to av fire delrapporter som omhandler forskningsprosjektet ”Skolestøtte til børn i familiepleje”, hvor vi undersøker implementeringen av det skolebaserte tiltaket LUKoP. I delrapport I presenteres effektstudiet av de to intervensjonene, mens delrapport III er utarbeidet som en manual med retningslinjer til hvordan LUKoP-modellen implementeres i praksis. Delrapport IV omhandler implementeringen av tiltaket ”FsL”. Hovedresultatet av effektanalysen i delrapport I viste, at LUKoP-modellen hadde effekt på barnas lesehastighet og kognitive evner, herunder på barnas IQ og språklige utvikling. Det ble kun sett meget begrenset effekt på barnas faglige utvikling, men spesielt positive resultater på barnas generelle kognitive utvikling. Da LUKoP ikke tidligere har været utprøvd i dansk kontekst, er det særlig relevant å undersøke i hvilken grad det har lyktes å implementere LUKoP på en suksessfull måte. Resultatet av implementeringsundersøkelsen er relevant for å underbygge resultatet av effektanalysen i delrapport I, men det bidrar også til å klarlegge eventuelle fallgruver, og det kan gi erfaringer som kan være nyttige i en fremtidig implementering av modellen. LUKoP-modellen har under forsøket blitt implementert på 43 ulike skoler, fordelt på 18 kommuner i Danmark, og i alt har 48 barn i alderen 6-14 år mottatt tiltaket.
137 s., utgitt av VIVE i 2018.