Formålet med evalueringen av de forskjellige typene fosterhjem, som er gjennomført i dette oppdraget, er å fremskaffe beslutningsgrunnlag til eventuelle lovendringer og nye satsinger eller omdisponeringer i statsbudsjettet. Bufdir har i dette oppdraget, som i oppdraget som omhandlet kartleggingen av fosterforeldres økonomiske rammevilkår, lagt til grunn et ønske fra BLD om å se samlet på fosterhjemsområdet. Ambisjonen er å bidra til å utvikle en fosterhjemsordning som møter samfunnets behov for gode fosterhjem tilpasset det enkelt barns behov. Denne rapporten bygger på en evaluering foretatt av Deloitte AS, og den omhandler kommunale fosterhjem hvor kommunen får statlig refusjon, statlige familiehjem og fosterhjem tilknyttet ideelle eller private leverandører av fosterhjemtjenester. Disse omtales som forskjellige kategorier av fosterhjem i evalueringen og i denne rapporten. De aller fleste barn som barnevernet plasserer utenfor hjemmet, plasseres i fosterhjem. Omtrent 25 % plasseres i fosterhjem i barnets slekt eller nettverk. Barn som bor i fosterhjem for en kortere eller lengre periode, kan av ulike grunner ikke bo hos sine biologiske foreldre. For disse barna vurderes fosterhjem å være et godt tiltak. I et lengre perspektiv har antall barn som plasseres i fosterhjem økt. Rapporten «Fosterhjem for barns behov»2 beskriver økningen over en lengre periode som «formidabel.» Også i de siste årene har det vært en økning i antall barn som plasseres i fosterhjem. Årsakene til økningen er sammensatt. Faktorer som bidrar til økningen kan være økte ressurser i barneverntjenestene, økt oppmerksomhet på barn og omsorgssvikt og flere meldinger til barnevernet. En annen viktig faktor er at barn som tidligere ble plassert i institusjon nå plasseres i fosterhjem, og dette er barn som har store behov. Utviklingen medfører økte krav til rekruttering av fosterhjem både når det gjelder antall og kvalitet.
19 s., utgitt av Bufdir i 2015.