Pedersen, Simen og Ruge, Ida Amble | Theie, Marcus Gjems

Et flertall i Hjelpemiddelutvalget foreslo i februar 2017 å overføre ansvaret for hjelpemidler som sikrer adkomst til bolig og hjelpemidler som krever fastmontering i bolig, fra Folketrygden og Hjelpemiddelsentralen til Husbanken og kommunene. Utvalgets overordnede mål var å øke insentivene i kommunene til å implementere mer varige løsninger fremfor bruk av midlertidige hjelpemidler. I vår utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser finner vi at det er åpenbare negative samfunnsvirkninger knyttet til utvalgets forslag. Disse bæres i all hovedsak av brukerne og pårørende. Det skyldes at ordningen ikke lengre vil være rettighetsbasert og ikke lengre vil være fullfinansiert. Disse virkningene vil forsterkes av at det er store variasjoner i kommunenes evne til å kompensere brukerne. Variasjoner i kommunenes økonomiske handlingsrom og Husbankens fordeling av midler vil sannsynligvis også skape ulikheter i tilbudet til funksjonshemmede. En mulig samfunnsgevinst av omleggingen er at offentlige utgifter knyttet til hjelpemidler trolig vil frigjøres og kan skape nytte gjennom andre formål. I tillegg kan omleggingen gi kommunene sterkere insentiver til å satse på varig boligtilpassing fremfor midlertidige løsninger. Dette kan redusere behovet for hjelpemidler, og dermed redusere offentlige utgifter på sikt. Vi finner imidlertid at det er stor usikkerhet forbundet med realiseringen av nyttegevinstene som følge av forslaget. Etter vår vurdering er det blant annet usikkert hvorvidt utvalgets forslag faktisk vil gi sterkere insentiver til å satse mer på varige løsninger for en tilgjengelig boligmasse. Samtidig kan vi med høy sikkerhet slå fast at forslaget vil ha negative virkninger for bruker. Gevinsten av at det kanskje blir mer varige løsninger går på bekostning av rettighetene til de som trenger spesialtilpassede hjelpemidler uansett om boligen er tilgjengelig eller ikke. Det er derfor sannsynlig at nytten ved forslaget er lavere enn kostnadene.

57 s., utgitt av Menon economics AS i 2017.