Barn som plasseres i fosterhjem er en utsatt gruppe med blant annet større risiko for psykiske og somatiske plager når de blir voksne. En plassering i fosterhjem som ikke er vellykket kan medføre negative konsekvenser for barnet, blant annet i form av bytte av fosterhjem eller tiltak. Det er derfor viktig at utredninger som gjøres av barn og av fosterhjem fungerer bra. Barnevernet (socialtjänsten) har ansvar for at barnas behov blir tatt hensyn til, de må derfor ha kunnskap om hvert enkelt barns behov, samt følge plasseringen nøye. IVO har gransket myndighetsutøvelse i forbindelse med fosterhjemsplasserte barn (0-17 år) i 22 kommuner i 2016. Underlaget til rapporten er disse granskningene, og en spørreundersøkelse som ble sendt til 52 kommuner. I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om barnevernets (socialtjänstens) organisering, kompetanse, samt myndighetsutøvelse, spesielt ved omplasseringer av enslige mindreårige barn. Hensikten med rapporten er å gi et bilde av hvordan behovet til barn som er plassert i fosterhjem ivaretas i myndighetsutøvelsen til barnevernet (socialtjänsten). Fokus er å beskrive: Hvordan barnas beste ivaretas i utrednings- og oppfølgingsarbeidet, hvordan fosterhjemmene blir utredet av barnevernet (socialtjänsten), hvordan barnevernet (socialtjänsten) organiserer arbeidet med barn som er plassert i fosterhjem, og hvordan barnevernet (socialtjänsten) gjør systematiske egenkontroll av kvaliteten knyttet til barn som plasseres i fosterhjem
32 s., utgitt av Inspektionen för vård och omsorg i 2017.