Mye forskning er gjort på fosterhjemsfeltet generelt både nasjonalt og internasjonalt, men det er mindre forskning om frikjøpte fosterfedre spesielt. Denne studien er opptatt av fosterfedre som trer ut av sitt ordinære lønnsarbeid og påtar seg et lønnet oppdrag for det offentlige barnevernet. Temaet for studien er fosterfedrenes begrunnelse og motivasjon for fosterfarskapet og hvordan deres omsorgspraksis kommer til uttrykk både som en farspraksis og som lønnet omsorgsarbeider. Analysen viser at begrunnelsen for å være frikjøpt som fosterfar er ut fra personlig motiverte omsorgsønsker kombinert med lønnsarbeid og omsorgspraksis for egen familie. I spenningsfeltet mellom formell og uformell omsorg kan det ligge utfordringer for fosterfedres omsorgspraksis, for eksempel at det ikke er en fast regulert arbeidstid og at lønnet og ulønnet omsorgspraksis flyter over i hverandre. Men analysen har også vist det fortrinn som en regulering av omsorgspraksisen kan være. For eksempel ved bestemmelser om pålagt opplæring, veiledning og tilsyn. Denne form for regulering hvor veiledning i offentlig regi ii berører den daglige omsorg i et privat hjem kan for eksempel forebygge risiko for brudd i fosterhjemsplasseringen. Analysen av fosterfedrenes omsorgspraksis som lønnet omsorgsarbeider og far viser at fosterfedrene har en profesjonell og oppgaveorientert tilnærming til fosterbarnet, samtidig som en uformell og affektiv relasjonen kommer til uttrykk når de beskriver sin farspraksis. Fosterfedrene beskriver sin praksis som ikke kun å ha ansvar for men også å føle omsorg for fosterbarnet.
103 s., utgitt av Universitetet i Bergen i 2013.