Ipsos har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomført en undersøkelse blant fosterforeldre i Norge. Målet med kartleggingen er økt og oppdatert kunnskap om fosterforeldres holdninger og erfaringer som fosterhjem. Innspillene vil bli brukt ved revidering av Bufdirs strategi for rekruttering av flere fosterhjem. Altruistiske motiver ligger i stor grad til grunn for å bli fosterhjem. Langt de fleste fosterforeldre opplever at den viktigste motivasjonsfaktoren bak både tanken om å bli fosterhjem og beslutningen om å bli fosterhjem er ønsket om å hjelpe noen som trenger det. Mange motiveres også av tanken om at fosterbarn vil berike familien. Ytre påvirkning, som informasjonskampanjer og bidrag til familiens økonomi betyr mindre for motivasjonen. Få mener i tillegg at praktiske årsaker, som at det lar seg kombinere med videreutdanning eller at man kan være hjemme med egne barn, er viktig for beslutningen om å bli fosterforelder. Fosterforeldrene er lærevillige, og mange ser på kurs, opplæring og fosterforeldresamlinger som nyttige mens man venter på å få et fosterbarn. Vi finner i stor grad positive holdninger til det å være fosterhjem, samtidig som mange er tydelig på at det er en krevende oppgave. Egne barns reaksjoner, tanken på en mulig tilbakeføring av fosterbarnet og vurderinger av tid og mulighet til å gi god nok oppfølging er blant hindre som kunne ført til at man ikke ble fosterforeldre. Fellesnevneren for betenkelighetene er at de er knyttet direkte til barnas vel. Færre opplever betenkeligheter for de voksne, som tanker om økonomisk belastning for familien, som hindre.
47 s., utgitt av Ipsos i 2017.