Avhandlingen presenterer en kvalitativ undersøkelse av obligatorisk mekling for foreldre etter samlivsbrudd. Materialet for undersøkelsen består av lydopptak og utskrifter av et representativt utvalg på 154 saker der det ble utført alminnelig mekling, samlet inn i forbindelse med FORM-prosjektet, ledet av professor Odd Arne Tjersland. De tre studiene som utgjør doktorgradsarbeidet bygger særlig på de 38 høykonfliktsakene i FORM-materialet. Den første delstudien viser hvordan mekleren regulerer affektuttrykk og saksinnhold i samtalene inn mot et ”meklingsvindu”. Den andre gir en analyse av hvordan foreldrene og mekleren bruker begrepet ”barnets beste” på måter som bidrar til eskalering av konflikten. Den tredje bygger på fem saker som ble meklet av samme mekler, og omhandler særlig etableringen av en arbeidsallianse mellom mekleren og foreldrene, og mellom foreldrene. Samlet gir de funnene som presenteres i avhandlingen grunnlag for å anbefale meklere å legge betydelig innsats i å regulere samspillet mellom foreldrene i høykonfliktsaker. Meklerens regulering av foreldrenes følelsesmessige uttrykk og styring av saksinnholdet i diskusjonen, samt styrkingen av samarbeidsforholdet, synes å bidra til at foreldrene inngår realistiske avtaler. Diskusjoner om begrepet ”barnets beste” kan tvert imot øke konflikten mellom dem.
72 s., utgitt av Universitetet i Oslo i 2017.