Forskning fra de seneste årene viser at rekrutteringen til ungdomsidretten har en tydelig sosial profil. Dette er studier som måler konkrete ressurser som ungdom i ulik grad har tilgang til gjennom familien sin. Langt flere ungdommer deltar i idretten blant de som vokser opp i familier med mange av de sosioøkonomiske ressursene sammenliknet med de som har færre. Gjennom bl.a. nye analyser fra Ungdata-undersøkelsene, viser denne artikkelen at sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og deltakelse i ungdomsidretten kan beskrives som en gradient, heller enn et kategorisk skille mellom to hovedgrupper. Å forstå sosiale forskjeller i idretten som en gradient av forskjeller avviker en del fra forståelsen i mange debatter i det offentlige ordskiftet. Her blir sosial ulikhet gjerne forstått som et kategorisk skille, mellom de som har råd og de som ikke har råd eller mellom de fattige og resten. Artikkelen drøfter ulike årsaker til at det finnes en slik sosioøkonomisk gradient i ungdomsidretten, bl.a. at idretten har blitt «alvorliggjort» og at idrettsdeltakelse i økende grad ser ut til å være avhengig av tett involvering fra foreldrene.
s. 148- 167, utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2017.