Karlsson, Bengt og Krane, Vibeke
Denne rapporten er basert i forskningsprosjektet «Utvidelse av relasjonskompetanse hos undervisningspersonell i arbeidet med elever som faller ut av den videregående skolen». Både nasjonal og internasjonal forskningslitteratur viser at frafall bør forstås som sammensatt av ulike faktorer som både virker sammen og som har betydning hver for seg. Forskningslitteraturen peker på mange og ulike faktorer som betydningsfulle for å kunne utvikle en forståelse av frafallsproblematikk. Nasjonale og internasjonale studier og undersøkelser har tatt for seg frafall i videregående opplæring. Funnene i de ulike landene er relativt sammenfallende. Forskning knyttet til prediksjon og forklaringsmodeller i forhold til frafall spriker. Det er knyttet usikkerhet til hvordan og hvilke tiltak som kan bidra til en ønsket økning i gjennomføring av videregående skole. Når årsakene til problemet er komplekse og sammensatte er det også vanskelig å peke på ett tiltak som kan bidra til en ønsket reduksjon. Kompleksiteten i frafallsproblematikken taler for differensierte og sammensatte tiltak for å kunne skape endring. Den internasjonale forskningen peker mot tre større grupper av praksiser og tiltak som retter seg mot å redusere frafall: 1. Oppmøte og adferd, 2. Veiledning og oppfølging og 3. Forberedende kurs. I denne g rapporten vil vi beskrive de ulike gruppene og gi eksempler på praksiser og tiltak som er blitt forsøkt internasjonalt. Norsk forskning knyttet til praksiser og tiltak som har til hensikt å redusere faren for frafall kan deles i fire grupper: 1. Rådgiving og karriereveidledning, 2. Praksis i yrkesutdanninger, 3. Alternative opplæringsløp og 4. Reformer og intervensjonspakker.
32 s., utgitt av Høgskolen i Sørøst-Norge i 2016.