Nadim, Marjan og Fladmoe, Audun
Formålet med denne rapporten er å samle kunnskap om: omfanget av hatefulle ytringer på internett; hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for hatefulle ytringer på internett; hvilke medier/plattformer som særlig brukes for å fremme hatefulle ytringer; hvem som produserer hatefulle ytringer, og hva som driver dem. Det er vanlig å forstå hatefulle ytringer som ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art på grunn av mottakerens tilhørighet til en bestemt minoritetsgruppe. For at en ytring skal defineres som «hatefull», må den fremsettes offentlig eller i andres nærvær og være rettet mot en bestemt gruppe eller et individs (antatte) gruppetilhørighet. Uavhengig av hvordan begreper har vært definert i de empiriske undersøkelsene, viser gjennomgangen at etnisitet og seksuell orientering er de vanligste grunnlagene for hatefulle ytringer. Det er mindre kunnskap om hets rettet mot nedsatt funksjonsevne. Videre har unge langt oftere enn eldre hatt ubehagelige opplevelser på nettet. Totalt sett er det relativt små kjønnsforskjeller når det gjelder omfang, men kvinner og menn utsettes for ulike former for netthets. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
57 s., utgitt av Institutt for samfunnsforskning i 2016.