I Norge må alle foreldre som skiller lag forplikte seg til å gå til mekling og få hjelp til å lage gode løsninger for hvordan de kan organisere omsorgen for sine barn etter skilsmissen. Formålet med den obligatoriske meklingen er å sikre barna kontakt med begge foreldrene, og samtidig beskytte dem for den påkjenning det kan være for barn å leve med foreldre i vedvarende konflikt. I undersøkelsen som ligger til grunn for avhandlingen reises det spørsmål om ordningen fungerer etter sin hensikt og bidrar til større enighet mellom de foreldrene som virkelig trenger hjelp til å redusere konflikter og bedre samarbeidet om barn. Undersøkelsen består av to deler: I den første delen blir prosess og utfall av meklingen med foreldre som opplever stor uenighet og høyt konfliktnivå sammenliknet med foreldre som i all hovedsak er enige. Den andre delen er en undersøkelse av det som foregår i meklingstimene med foreldrepar som er preget av stor uenighet. Gjennom inngående analyser av interaksjonen mellom mekleren og foreldrene, og mellom foreldrene innbyrdes, søkes beskrivelser av utfordringer som meklerne møter. Sammenlikninger av samspillet i flere saker – og med ulike meklere – fungerer som et hjelpemiddel til å utforske tilnærmingsmåter som kunne bidra til å løse opp og bevege det som var fastlåst i vanskelige saker.
88 s., utgitt av Universitetet i Oslo i 2015.