Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å yte den helsehjelp som er nødvendig, og skal ha en spesiell oppmerksomhet overfor sårbare grupper som har økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser, som barn og unge med tiltak fra barnevernet. Vi vet at barn og unge som har behov for barneverntiltak har økt risiko for å utvikle emosjonelle eller atferdsmessige problemer. Forskning viser at barn som mottar hjelp fra barnevernet har høyere forekomst av psykiske vansker enn barn og unge ellers i befolkningen. Når det gjelder barn og unge som bor i institusjon viser en undersøkelse at en stor andel har en eller flere psykiske lidelser. Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester er viktig for at barn og unge med behov for flere tjenester skal få et helhetlig tjenestetilbud. Formålet med rundskrivet er å bidra til å videreutvikle et godt og fleksibelt samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester slik at barn, unge og deres familier får de tjenestene de har behov for. Rundskrivet tar sikte på å avklare tjenestenes ansvar og oppgaver, plikt til å samarbeide og hvilke rettslige rammer som gjelder for samarbeid mellom tjenestene. Med begrepet barneverntjenester menes tjenester som ytes både på kommunalt og statlig nivå. Med begrepet psykiske helsetjenester menes både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Kapittel 3 er etter 2015 oppdatert og supplert med føringer for innhold i samarbeidsavtaler. Videre er det foretatt oppdateringer etter endringer i helse- og barnevernlovgivningen per 1. februar 2020.
37 s., utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet i 2020.