Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av barneverntjenestens arbeid med bekymringsmeldinger i Trøndelag. Den er basert på kvalitative intervjuer med barnevernledere og medarbeidere fra ti barneverntjenester i Trøndelag i perioden november 2012–april 2013. Det ble også benyttet statistisk informasjon fra Statistisk sentralbyrå og fra kommunenes halvårlige rapportering til fylkesmannen. Resultatene viser store variasjoner mellom tjenestene i hvordan det arbeides med bekymringsmeldinger. Det ble funnet forskjeller blant annet med hensyn til hvordan arbeidet var organisert, hvordan meldingene ble registrert, hvem det var som meldte, i hvilken grad man brøt frister, hvordan man begrunnet henleggelser, hvor stor andel av meldingene det var som ble henlagt, hvordan henlagte meldinger ble oppbevart, og hva slags tilbakemeldinger melderne fikk. Med hensyn til noen av aspektene ved arbeidet var variasjonen innenfor grensene for barnevernets skjønn, med hensyn til andre aspekter var det noen barneverntjenester som brøt lov eller regler. Mange informanter opplevde at noen meldinger ble sendt for sent, etter at andre instanser hadde vært bekymret i lengre tid. Det var satt i verk tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og andre instanser som kunne bidra til flere, tidligere og bedre meldinger til barnevernet.
57 s., utgitt av NTNU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i 2015.