Studien finner to hovedgrupper av unge ranere: (1) Unge med store levekårsproblemer og (2) unge ”på feil spor”. Den første gruppa har utfordringer på flere områder og sjansen for å havne i et kriminelt spor er betydelig større enn for annen ungdom. Mange begår lovbrudd, men flertallet klarer seg og ender ikke som kriminelle. Gruppa unge på feil spor har også levekårsproblemer, men i mindre omfang enn den første gruppa. Personene i begge gruppene har frafall i skolen og er utenfor arbeidslivet. Ut fra kjennetegnene ved de to gruppene er det mindre sjanse for å bli lovbryter om man tilhører gruppe to. Videre finner studien noen kjennetegn ved de unge ranerne, som går på tvers av de to hovedgruppene. En ganske stor gruppe unge oppholder seg mye i sentrum og særlig rundt Oslo S. Sentrumsgruppa er stor og flytende og de fleste trekker seg tilbake uten å havne i alvorlige problemer. I sentrumsgruppa finnes også noen få ekstremt aktive ranere. Uteseksjonen i Oslo og andre, som jobber med ungdom i sentrum, opplever at miljøet er blitt hardere i løpet av det siste året. I hvor stor grad tilhardning av miljøet i sentrum kan tilskrives en liten svært aktiv gruppe, eller om det er en generell tendens blant en noe større ungdomsgruppe, som oppholder seg mye i sentrum, bør kartlegges ytterligere. For øvrig kan personer i gruppa høyaktive eller gjengangere gjenfinnes både gruppe en og to. Enkelte har til dels ekstreme oppvekstvilkår, mens dette ikke er like åpenbart for andre personer i gruppa.
128 s., utgitt av Norsk institutt for by- og regionforskning i 2015.