Denne rapporten beskriver erfaringer fra en felles døgninstitusjon for barn og unge, Seljelia senter for barnevern, som ble drevet i samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge (BUP) fra 2003 til 2010. Felles barneavdeling var et tilbud for seks barn i 6-12 års alder med sammensatte problemer, som ble plassert på avdelingen etter barnevernloven og/eller lov om psykisk helsevern. Data for rapporten er dokumenter og intervjuer med ledere og ansatte. Undersøkelsen viser at barnevern og BUP klarte å samarbeide om et godt fungerende tilbud om utredning og korttidsbehandling. Samarbeidsmodellens styrker var blant annet observasjon av barn fra to faglige perspektiver samtidig, psykologisk kompetanse, som ga mulighet for tidlig identifisering av barnas psykiske problemer og utredning før plassering i fosterhjem og dermed en mer vellykket fosterhjemsplassering. Samarbeidsmodellens svakheter var merarbeid og komplikasjoner som følge av drift etter to regelverk, som for eksempel dobbel journalføring, dobbel rapportering og dobbelt opp med datasystemer, et for lavt klientbelegg (særlig barnevernplasser), som bidro til økte kostnader per barn, oppstartsproblemer som forsinket full operasjonalisering, som for eksempel sen ansettelse av avdelingsledere og tidlig utskifting av medarbeidere, og nye føringer i Bufetat om bruk av institusjonen for barn under 12 år
73 s., utgitt av NTNU samfunnsforskning i 2013.