Steen, Arild H. og Legard, Sveinung | Madsen, Peter G. | Anker, Niels | Jessen, Jess Erik
Verdier i samfunnsøkonomisk forstand skapes gjennom arbeid. Dersom deltakelsen i arbeidslivet øker, øker også verdiskapingen i samfunnet. Dette gjelder for alle i samfunnet – også personer med nedsatt funksjonsevne. Det er derfor ikke overraskende at en økning i sysselsettingen vil gi et solid bidrag til samfunnsøkonomien. Med utgangspunkt i Regjeringens jobbstrategi for å øke sysselsettingen blant unge med nedsatt funksjonsevne ba Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og COWI, Danmark, om å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvenser av økt sysselsetting av unge funksjonshemmede. Bakgrunnen for oppdraget var muligheten for å bruke en samfunns-økonomisk analysemodell som COWI i samarbeid med AFI har utviklet for å analysere konsekvenser av tiltak i arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken. Med moderate forutsetninger om omfanget av arbeidsdeltakelse vil en 5 % økning gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 13 mrd kroner over en tiårsperiode. Hver enkelt ny arbeidstaker vil i tiårsperioden bidra med en samfunnsøkonomisk gevinst på nær 900.000 kr. Størrelsen på den fremtidige samfunnsøkonomiske gevinsten varierer med omfanget av arbeid som de nye yrkesaktive utfører, i hvilken grad de endrer adferden med hensyn til stønadsordninger og hvordan vi verdsetter fremtidige samfunnsøkonomiske gevinster. Dersom arbeidsdeltakelsen øker med 10 % istedenfor 5 %, dobles gevinstene gitt samme forutsetninger. Neste steg i analysen var å se på virkningene for offentlige budsjetter – som er noe annet enn sam¬funns¬økonomisk lønnsomhet. Da kommer besparelser knyttet til reduserte stønader og økte inntekter fra skatter og arbeidsgiveravgifter inn på pluss-siden. Gitt samme forutsetninger vil det offentlige spare om lag 10 mrd kr i løpet av 10-årsperioden
45 s., utgitt av Arbeidsforskningsinstituttet i 2012.