Årlig plasseres mange barnevernsbarn i fosterhjem. Mange av disse fosterbarna flytter aldri hjem til sine biologiske familier igjen. Barna får dermed fosterfamilien som sin nye omsorgsbase med ny tilknytning og tilhørighet. Noen få fosterbarn blir adoptert av sine fosterforeldre og får dermed en familie for livet. Min problemstilling har blitt til ut fra min interesse om adopsjon som barneverntiltak. Målsettingen har vært å bidra til økt kunnskap om hvilke forhold fosterforeldre legger vekt på når de velger å adoptere sitt fosterbarn, og om hvilke refleksjoner de gjør seg vedrørende henholdsvis fosterforeldreskapet og adoptivforeldreskapet. Datagrunnlaget er basert på intervju med fire foreldrepar som har adoptert fosterbarnet sitt. Barnets tilknytning til fosterforeldrene knyttet opp mot fosterforeldrenes tilknytning (”bonding”) til barnet, er vesentlig i denne vurderingen. I denne studien fant jeg at foreldreparene mente det utgjør en forskjell å adoptere fosterbarnet sitt. Mest av alt vektla foreldrene at det trygget barna. Ved å få til adopsjonen mente de at de sikret barnet og ga både barnet og dem selv en tilhørighet for livet og for alltid.
88 s., utgitt av Universitetet i Bergen (UiB) i 2009.