Bjerkan, Kristin Ystmark og Frøyland, Lars Roar | Winsvold, Aina | Mossige, Svein
I denne rapporten gjengir og diskuterer vi funn fra forskningen på forholdet mellom vold i media og egen utøvelse av vold. Studien er basert på en litteraturgjennomgang av foreliggende litteratur fra perioden 1995 til 2010, samt særlig interessante bidrag fra årene før 1995. Litteraturutvalget er begrenset til dette tidsrommet fordi det omfatter de fleste publikasjoner, og fordi tidligere forskningslitteratur lider av større metodiske og begrepsmessige svakheter. I tillegg har det også skjedd så store endringer i mediebildet at nyere forskningslitteratur er mer relevant for dagens situasjon enn eldre bidrag. Målsetningen med studien har vært å kartlegge forskningen på medievold, og så langt det er mulig, undersøke om det er grunn til faktisk bekymring for om eksponering for vold i media har en negativ effekt. Særlig viktig har det vært å fokusere på unge gutter og menn, men dette har bare vært mulig å gjøre i den grad den eksisterende forskningen har hatt et slikt fokus. Rapporten gir en oversikt over de ulike teoretiske tilnærmingene i forskningen på sammenhengen mellom medievold og aggresjon. Et mangfold av teorier anvendes for å forklare hvordan personer påvirkes av eksponering for medievold. Noen har opprinnelig vært i bruk på andre felt, mens andre er generert spesielt til bruk på dette feltet. Flertallet av teoriene knyttes til psykologiske prosesser, som for eksempel kognitiv utvikling, frykt, imitasjon og frustrasjon. En del teorier fokuserer på medias sosialiserende rolle, gjennom læring eller forming av verdensbilde. Andre forsøker å forklare hvordan biologiske prosesser påvirker den enkeltes respons på medievold, mens kulturteoretiske teorier vektlegger hvordan enkeltindivider selv tolker innholdet i mediene. Noen har også utviklet mer overordnede teoretiske rammeverk der flere av de nevnte innfallsvinklene inkluderes i større modeller
135 s., utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2010.