Litt i overkant av 40 prosent av de unge har drukket øl siste måned. Øl er den mest vanlige alkoholdrikken fulgt av rusbrus. To av tre har drukket alkohol i løpet av livet, mens 43,6 prosent har drukket siste måned. Like mange gutter som jenter har drukket siste måned. Tendensen går likevel i retning av at jenter drikker oftere. Unge med innvandrerbakgrunn drikker mye mindre. 4,5 prosent oppgir at de har brukt hasj eller marihuana siste år, mens 2 prosent oppgir å ha sniffet. 1,4 prosent oppgir å ha brukt andre narkotiske stoffer. Mens det er små forskjeller mellom andel jenter og gutter som drikker, har flere gutter enn jenter prøvd ulike narkotiske stoffer. Unge som bor sammen med begge foreldrene, drikker mindre. Det er ingen tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanning eller yrkestilknytning og de unges drikkemønster. Ungdommene som oppgir at de kommer fra familier med dårlig råd, drikker likevel noe mer enn andre. Den relasjonen de unge har til sine foreldre, har konsekvenser for drikkemønster. Unge som opplever nærhet, støtte, råd, hjelp og har god kommunikasjon med sine foreldre, drikker mindre. Tilsvarene er det slik at foreldre som setter klare regler og som har innsyn og oversikt i hva de unge foretar seg, har barn som drikker mindre.
183 s., utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2010.