Målet med rapporten er å vurdere hvilket potensiale skoler har for å utjevne eller redusere sosiale forskjeller i læringsutbytte basert på foreldrenes utdanning, kjønn og minoritetsstatus. Med utgangspunkt i karakterdata fra de tre siste årskullene med avgangselever fra grunnskolen før Kunnskapsløftet ble innført, er spørsmålet belyst gjennom to problemstillinger. Den ene er om sammenhengene mellom elevers karakterer på den ene siden og foreldrene utdanning, elevers kjønn og minoritetsstatus på den andre arter seg likt eller forskjellig på de ulike skolene som elever tilhører. En antakelse er at liten skolevariasjon gir signal om at skoler flest først og fremst bidrar til å reprodusere eksisterende sosiale ulikhetsmønstre, mens større variasjon åpner for at den enkelte skole har et større selvstendig bidrag til å utjevne eller forsterke slike mønstre. Den andre problemstillingen berører spørsmålet om hvorvidt en styrking av skolenes læringskultur bidrar til å bedre resultatene for alle elevgrupper – eller om sterke læringskulturer gjør at noen grupper kommer bedre ut enn andre. En antakelse er at tradisjonelt svaktpresterende elevgrupper er mest sårbare overfor læringsklimaet og kvaliteten på opplæringen som de blir tilbudt, og av den grunn vil disse gruppene også være mest avhengige av gode opplæringsvilkår på skolen
120 s., utgitt av Nova i 2009.