I Norge bor det per 2014 over 10500 barn i fosterhjem. En omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4- 12 er et unntak fra utgangspunktet om at de biologiske foreldrene har ansvaret for barnet. I mange tilfeller blir fosterhjemsplasseringene langvarige, og barnet har liten kontakt med de biologiske foreldrene. I disse situasjonene kan det oppstå et spørsmål om det skal gis samtykke til adopsjon etter barnevernloven § 4-20. Dersom det gis adopsjonssamtykke kan det også kreves at det fastsettes en besøkskontakt etter adopsjonen, jf. bvl. § 4-20a. Adopsjon med besøkskontakt er temaet for denne oppgaven. Bestemmelsen er forholdsvis ny, og av den grunn er det skrevet lite om den. Bakgrunnen for § 4-20a er ønsket om en økt bruk av adopsjon som barneverntiltak. Bestemmelsen og bruken av den reiser en rekke problemstillinger. En del av disse er knyttet til bestemmelsens innhold. Dette gjelder for det første hva besøkskontakt er, hvem det kan fastsettes kontakt for og hvilken bistand barneverntjenesten skal gi. I tillegg reiser adopsjon med besøkskontakt spørsmål knyttet til om terskelen for å gi adopsjonssamtykke er senket. Grensen mellom når det skal være omsorgsovertakelse med samværsrett eller adopsjon med besøkskontakt er vanskelig å fastslå. Til slutt vil noen spørsmål knyttet til barns rettssikkerhet ved besøkskontakt bli drøftet.
58 s., utgitt av UiT Norges arktiske universitet i 2015.