Spørsmål om barns pålitelighet når de vitner i dommeravhør, gir sammensatte faglige utfordringer. Denne artikkelen har til hensikt å belyse pålitelighetsproblemet ut fra både vitnepsykologiske, utviklingspsykologiske og dialogiske perspektiver. Ordningen vi har med utenrettslige avhør av barn (dommeravhør) gjelder alle typer straffesaker hvor barn er involvert, men vanligvis ved mistanke om seksuelle overgrep. Seksuelle overgrepssaker som omhandler barn, blir i det vesentlige avgjort på grunnlag av barnets vitneutsagn alene. Andre vitner eller fysiske bevis forekommer sjelden. I Norge henlegges omtrent halvparten av alle anmeldte seksuelle overgrepssaker mot barn. Henleggelsesgrunnen er ofte mangel på bevis. Beviskravene i slike saker er store. Det stilles krav om spontane beretninger fra barnet om handlinger og opplevelser. Det stilles også store krav til intervjueren om å fremskaffe denne type informasjon innenfor den konteksten et dommeravhør gir
Utgitt av Norsk Psykologforening i 2007.