Denne artikkelen handler om barn under offentlig omsorg av barnevernet og deres familie. Artikkelen baserer seg på min doktorgradsavhandling i sosiologi med tittelen Barndom i fosterhjem i egen slekt (Holtan 2002). Doktorgradsprosjektet rettet fokus mot hva det betyr å leve sin barndom under offentlig omsorg, i et fosterhjem i egen slekt, der familie er basert på kontrakt, slektskapsbånd og biologi. Samfunnets omsorgsovertakelse er et sterkt inngrep i barns liv og har en særdeles stor betydning for livet til vanskeligstilte barn og deres pårørende. Slektsfosterhjem er et av flere alternativer for barn som ikke kan bo hos foreldrene. Avhandlingen ga dybdekunnskap om slektsfosterhjem. Prosjektets formål var å bidra til økt innsikt om slektsfosterhjem, og gi innspill til hvordan bruken av fosterhjem bedre kan differensieres. Jeg vil i denne artikkelen belyse noen sentrale temaer knyttet til fosterhjem som fenomen, og da særlig slektsfosterhjem samt presentere noen resultater fra avhandlingen.
354 s., utgitt av Universitetet i Tromsø i 2002.