Barns rettssikkerhet og barns posisjon som vitner i det norske samfunn hviler til stor grad på den voksne avhørslederens ekspertkompetanse. Dersom denne kompetansen ikke er relevant, eller de metoder som eksperten benytter seg av ikke er pålitelige, vil følgelig barnets rettssikkerhet (og de(n) som barnet uttaler seg om) være truet. Hensikten med avhandlingen er således å fremskaffe en variasjon av data med relevans for barn som vitner i norske sammenhenger, da dette området har vært et forskningsmessig forsømt felt. Avhandlingen utgjør dermed et empirisk pionerarbeid i Norge. Et sentralt spørsmål for Melinder var her å undersøke om det forelå noen spesielle holdninger til barn som vitner. Spesielt om aktørene vurderer at visse atferdstegn, utsagn eller metoder er mer pålitelige og bedre egnet til å bruke ved avhør av barn enn andre. Melinder ser på i hvilken grad intervjustrategier bidrar til å styrke versus svekke barns hukommelse, samt i hvilken grad strategiene er egnet til å få frem korrekt hendelseinformasjon. En hovedkonklusjon i avhandlingen er at det er nødvendig med høyt kvalifiserte og trente eksperter når barn skal intervjues som vitner. Ekspertene trenger skolering i avhørs-/intervjuteknikk og utviklingspsykologi. Forskere, beslutningstakere og praktikere må gjensidig bidra til å utvikle dette felt hvis barns rettssikkerhet skal bli ivaretatt
208 s., utgitt av Psykologisk institutt, UiO i 2007.