Denne rapporten er utarbeidet av Mona Sandbæk ved NOVA på oppdrag av Norske Kvinners Sanitetsforening . Den inneholder en oversikt over kunnskap om barn og unges levekår og velferd i Norge og gir en vurdering av nye forskningsbehov. Rapporten fokuserer på barn og unge i grunnskolealder og baserer seg først og fremst på større datainnsamlinger. Rapporten innledes med en drøfting av barn og unges levekår og velferd rundt stikkordene forandring og tvetydighet. Hvilke forandringer har preget barn og unges liv i etterkrigstiden, og hvordan kan disse forandringene forstås? I kapittel to gis det en kort innføring i utviklingen av levekårsforskningen, og ulike tilnærminger til levekårsundersøkelser om barn presenteres. Deretter følger fire empiriske kapitler med hovedoverskriftene: Barn i Norge og deres familieforhold, Barnehager og skole, Barns helse og Barns sosiale problemer. I avslutningskapitlet blir nye forskningsbehov på hvert av områdene drøftet. Forfatteren argumenterer for å iverksette egne levkårsundersøkelser om barn. Slike undersøkelser vil bidra til å belyse den moderne barndommen sett med barna og de unges øyne. De bør også ha et særlig fokus på hvordan sosial ulikhet arter seg blant dagens barn og unge, både i tradisjonelle, men også i mer moderne former. Indikatorer på barns levekår kan danne et vesentlig sammenlikningsgrunnlag for å vurdere effekten av ulike sosiale hjelpetiltak og overføringer
121 s., utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2002.