På 2000-tallet har norsk boligpolitikk fått et sterkere innslag av reguleringspolitiske virkemidler for å fremme sosial deltakelse og inkludering, og forhindre negativ forskjellsbehandling i boligmarkedet. Dette notatet analyserer hvordan framvoksende krav om universell utforming og tilgjengelighet til den ordinære boligmassen er forbundet med mer allmenne utviklingstrekk i den norske velferdspolitikken de siste 30 årene. Forskerne ser også på hvordan institusjonelle forhold ved den norske velferdsstaten har preget den lokale iverksettingen av målsettinger om økt tilgjengelighet til den ordinære boligmassen i Norge. Prosjektet har bidratt til å videreutvikle forståelsen av hvordan norsk politikk for å fremme tilgjengelighet til ordinære boliger er forbundet med overnasjonale, nasjonale og lokale problemforståelser og problembetingelser.
115 s., utgitt av NOVA i 2012.