Koren, Charlotte og Sture, Christin Knudsen
Vi har kunnet observere mange, men til dels små, endringer i småbarnsforeldres yrkestilknytning fra 1999 til 2002. Andelen mødre som er yrkesaktive - det vil si som vanligvis har inntektsgivende arbeid - er omtrent uendret. Den største endringen ligger i at betydelig flere mødre med barn i kontantstøttealder er ute i permisjon i 2002. Mødrene ser ut til å drøye tidspunktet for når de går tilbake til arbeidet etter sine permisjonsordninger, og andelen som er i arbeid har falt for både mødre av ettåringer og mødre av toåringer. Det er overraskende at denne endringen ikke bare gjelder mødre med lavere utdanning, men faktisk i høyere grad mødre med høy utdanning, og spesielt mødre med universitetsutdanning. Det gjelder ikke så mye mødre med fagretninger helse og undervisning, men særlig mødre som har andre fagretninger og gruppen mødre med universitetsutdanning med mer enn 4 år og forskerutdanning. Ellers arbeider mødre som er på jobb minst like mange arbeidstimer som før. Det ser altså ikke ut til at mødrene reduserer arbeidstiden mer enn før når de først er tilbake på jobb. Dette henger sammen med at det særlig er mødre med deltidsarbeid som ikke går tilbake i jobb så raskt som tidligere. Dette trekker gjennomsnittlig arbeidstid blant dem som er i arbeid noe opp. For 2002 ser vi hvordan bruk av hovedtilsynsordning er knyttet til mødres arbeid. Som ventet finner vi at mødre med barnehage eller dagmamma for det meste er i arbeid, mens i familier som selv har hovedtilsynet for barnet, er færre mødre i jobb. Vi ser likevel hvordan familier som selv har hovedtilsynet for barnet kan få til dette ved at moren har deltidsjobb eller arbeider utenom vanlig dagtid, eller at far er i permisjon
60 s., utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2004.