Målet med dette evalueringsprosjektet er å undersøke om Kunnskapsløftet bidrar til å redusere sosial ulikhet i læringsutbytte basert på elevers kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning. Prosjektet er avgrenset til ungdomstrinnet og varer fram til 2012. I denne andre underveisrapporten er det undersøkt variasjoner i skoleprestasjoner for de første ungdomsskolekullene under Kunnskapsløftet. Dette er elever som har hatt mellom ett og tre års opplæring med den nye reformen. Analysene i rapporten baserer seg på tilgjengelige registerdata om ungdomsskoleelever og skoler, samt svar fra Elevundersøkelsen. En viktig problemstilling er om læringsutbyttet til de første kullene under Kunnskapsløftet i mindre grad enn tidligere har sammenheng med hvilket kjønn de har, om de har majoritets- eller minoritetsspråklig bakgrunn, og hvor lang utdanning foreldrene deres har. Spørsmålet er om disse systematiske forskjellene i læringsutbytte er blitt redusert, eller om de øker eller opprettholdes slik de var før Kunnskapsløftet ble innført. Rapporten undersøker videre om kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanning har betydning for hvordan det første avgangskullet under Kunnskapsløftet har utviklet seg prestasjonsmessig gjennom de tre årene på ungdomsskolen. Vi har brukt variasjoner mellom skoler for å undersøke om det er noen særskilte kjennetegn ved skoler hvor ulike elevgrupper har forskjellig prestasjonsutvikling
187 s., utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2010.