Bredal, Anja og Orupabo, Julia
Barne- og likestillingsdepartementet ønsket en evaluering av det eksisterende bo- og støttetilbudet til unge over 18 år som utsettes for tvangsekteskap. Studien tar for seg krisesentrene, et bokollektiv og ti kriseboliger med vekt på organisering og innhold, sett fra de ansvarlige aktørers ståsted. Sikkerhet og oppfølging av den enkelte beboer er viktige temaer. Rapporten viser at krisesentrene representerer et viktig tilbud til unge kvinner i en akutt krise, men at noen av de mest utsatte trenger mer oppfølging enn det sentrene kan gi. Kommunene har gått langt i å overlate ansvaret for kriseboligene til to frivillige organisasjoner. Dette er uheldig fordi det kan svekke likebehandlingsprinsipper og forhindre innsyn. Det største problemet er imidlertid at denne arbeidsdelingen bidrar til at kommunene ikke bygger opp et eget apparat for å ta imot unge på flukt fra tvangsekteskap. Studien konkluderer generelt med at bo- og støttetilbudet bør styrkes og utvides i volum. Man bør både opprette flere plasser og tenke sambruk med andre grupper. I tillegg må det ordinære tilbudet til unge i en vanskelig livssituasjon tilpasses denne målgruppen. Flertallet av de som bruker botilbudet er heterofile kvinner mellom 18-25 år. Å sikre et tilbud til menn og par er fortsatt en utfordring. Det bør satses særlig på bo- og oppfølgingstiltak for de yngste og mest utsatte
132 s., utgitt av Institutt for samfunnsforskning i 2008.