Kunnskapen om skilsmissens betydning for barn har vært og er mangelfull. Vi vet fortsatt lite om hvordan barn opplever skilsmisse og de endringene og prosessene som de blir utsatt for og er deltakere i. En viktig årsak er at mange av undersøkelsene har vært rettet mot foreldrene og deres oppfatninger om hvordan barna har opplevd og taklet skilsmissen, og ikke sett barna selv som aktive aktører og som viktige informanter. Selv om barn er prisgitt foreldrenes valg og langt på vei de prosessene foreldrene lager, er de også aktører som påvirker foreldrene og som tar ansvar for egne liv. Mitt utgangspunkt er at skilsmisse for de aller fleste foreldre/foresatte betyr å forlate en vanskelig samlivssituasjon i et forsøk på å bygge opp en bedre tilværelse både for seg selv og barna. Hvordan situasjonen løses trenger imidlertid ikke å være til det beste for barna. Det er heller ikke slik at det som er best for foreldrene nødvendigvis er det beste for barna..Avhandling (dr.polit.)
271 s., utgitt av NTNU i 2008.