Sundnes, Anita og Gulbrandsen, Lars | Andenæs, Agnes | Clausen, Sten-Erik
Barnehage er barnevernets mest benyttede tiltak overfor barn i førskolealder. I forbindelse med innføring av kontantstøtten i 1998, ble det uttrykt bekymring for at det ville bli vanskeligere å komme til med dette tiltaket for barn i kontantstøttealder. Fra at barnehage var noe barnevernet kunne tilby familien, som rene gavepakken, er det å takke ja til en barnehageplass nå forbundet med økonomisk tap - og et merkbart tap siden barnevernsfamilier ofte har en svak økonomi, der kontantstøtten kommer godt med. Tallene som presenteres i denne rapporten viser at det er stor stabilitet i bruk av barnehage som hjelpetiltak. Men det betyr ikke at kontantstøtten er uten betydning. Spørsmålet er på på hvilke måter ordningen gjør seg gjeldende i de forhandlinger som foregår mellom foreldre og hjelpeapparatet. For å belyse dette spørsmålet har vi intervjuet helsesøstre, saksbehandlere og førskolelærere om deres erfaringer. Alle gruppene bekymrer seg over at kontantstøtten kan forsinke prosessen med å få foreldrene til å benytte seg av barnehage. Det økonomiske aspektet kommer i tillegg til en rekke andre forhold som gjør at helsesøstre og saksbehandlere synes det er vanskelig å legge press på foreldre til å velge denne formen for omsorg. Og imens går tiden
109 s., utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2004.