Slik jobber vi for å hjelpe ungdom

Funn fra forskningsprosjektet «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner», utgitt av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) i Midt-Norge ved NTNU, viser at mange ungdommer på barnevernsinstitusjon har institusjonsansatte som en viktig støttespiller i livet sitt.

– 64 % av ungdommene i barnevernsinstitusjoner oppgir ansatte som en viktig støttespiller, og det er positivt å se. Ungdommene vurderer personalet som en nesten like viktig støtteperson som mor, opplyser stipendiat ved RKBU, Marianne Tevik Singstad.

3 av 4 har psykiske lidelser

I perioden 2010–2014 kartla forskerteamet ved NTNU 320 ungdommer på barneverns-institusjon. Ungdommene var i alderen 12–20 år, med snittalder på 16,5 år. Målet var å få kunnskap om barn og ungdoms behov for og bruk av helsetjenester for psykiske plager.

– Vi fant ut at 76 % av ungdommene på institusjon oppfylte kriteriene for minst én psykisk lidelse. Ungdommene slet med blant annet depresjon, angstlidelser, ADHD eller atferdsvansker, forteller førsteamanuensis ved RKBU, Nanna Kayed.

Mange hadde flere lidelser samtidig. Forskerne kartla også ungdommenes opplevde livskvalitet. De unge på institusjon har gjennomgående dårligere livskvalitet enn den generelle ungdomsbefolkningen, for eksempel når det kommer til selvbilde.

Støttespillere beskytter

– Ungdommene bærer med seg mange negative livserfaringer og har en del utfordringer. Det er derfor positivt å se at de ansatte på institusjonene er viktige støttespillere for dem. Forskning viser at sosial støtte er en beskyttelsesfaktor mot negative livshendelser, sier Kayed.

Hun mener god kartlegging er avgjørende for å kunne få på plass et godt behandlingstilbud til ungdommene.

– Det er viktig å kartlegge hva man har å jobbe med – altså ungdommens ressurser. Samtidig er det viktig å få kunnskap om hvilke utfordringer ungdommen har, og eventuelt hvilken behandling som må fremskaffes, mener Kayed.

Får sitt eget team

Einar Dahlum er institusjonsleder og familieterapeut ved en av Bufetats barne-vernsinstitusjoner. Han møter mange unge som sliter psykisk.

– Barna og ungdommene kan slite med skole, rus, familieforhold, psykisk og fysisk helse. Problemene deres skal være kartlagt før, eller umiddelbart etter at de flytter inn hos oss, sier Dahlum.

Hvert barn og ungdom har sitt eget team på institusjonen. En hovedkontakt leder teamet og følger opp ekstra med ukentlige samtaler. I teamet er det også en skoleansvarlig som er bindeleddet mellom barnet, institusjonen og skolen.

– Skoleansvarlig følger opp alt som har med skolen å gjøre. Målet er minst mulig fravær og å jobbe for å få til gode skoleprestasjoner, sier Dahlum.

Øver på ferdigheter og mestring

På institusjonene jobber de ansatte terapeutisk med barna og ungdommene. Noen går i tillegg til samtale hos psykolog, for eksempel hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Kognitiv miljøterapi er en metode som har vært mye brukt ved barnevernsinstitusjonene. For barna og ungdommene handler det om å bryte opp og endre negative tanker og mønstre.

De senere årene har institusjonene tatt i bruk dialektisk atferdsterapi og omsorgs- og endringsmodellen (OEM). Målet er at barnet eller ungdommen selv skal jobbe enda mer målbevisst med å endre seg.

– Enkelt sagt, så er vi mer opptatt av mestring og tilegning av ferdigheter enn før. Hele tiden er det en balanse mellom å gi støtte og anerkjenne de vanskene ungdommen har på den ene siden, og å utfordre dem på den andre siden. Målet vårt er å hjelpe barn og ungdom og familiene deres videre i livet. Det beste for ungdommen er om han eller hun etter hvert kan flytte hjem til egen familie, andre omsorgspersoner eller for seg selv når alder tilsier at det er mulig, sier Dahlum.

Lov å være sur og sint

For å skape best mulig rom for utvikling, er det viktig for institusjonene å skape trygge og normale rammer.

– De daglige rutinene og alt som likner et vanlig familieliv er kjempeviktig. Det handler om å stå opp om morgenen, dra på skole, spise middag og kveldsmat, gjøre aktiviteter på kveldstid eller bare slappe av foran tv-en. Det er lov å være både sur og sint ungdom hos oss, og det er bestandig voksne å prate med her, sier Dahlum.