Ringerike omsorgssenter for barn

Våre fem avdelinger er plassert på forskjellige steder i Ringerike. En av våre avdelinger ligger i Hønefoss sentrum, to avdelinger ligger innenfor 5 km fra Hønefoss sentrum, mens de siste to avdelingene ligger mer landlig til. Det medfører at det er forskjellige avstander til skole, kollektivtilbud og fritidstilbud, men alle avdelingene har et rikt tilbud av aktiviteter som barna kan benytte seg av.

Om boligene

Vi har egne rom og delte bad samt felles TV-rom og kjøkken. Vi har også leker, spill og diverse utstyr til fritidsaktiviteter.

Barna/ungdommene som bor hos oss er ulike, likevel er de til en viss grad i samme livssituasjon. Det er viktig for oss å se hvert enkelt barns individuelle behov. Vi har en tydelig, men fleksibel døgnstruktur, som skal sikre forutsigbarhet og trygge rammer for barna som bor hos oss.

For å sikre at hvert enkelt barn får utfordringer tilpasset deres modenhet/behov, styres arbeidet i det daglige av barnets handlingsplan og eksempelvis ukeplaner laget i samarbeid med en av barnets to primærkontakter.

Skole

Alle beboere har tilrettelagt grunnskoletilbud ved en lokal skole. Ringerike kommune har mottaksskole på barneskoletrinn og ungdomsskoletrinn. For de over grunnskolealder, finnes det tilbud om kombinasjonsklasse på en lokal videregående skole. Barnas primærkontakter har et særlig ansvar for koordinering og samarbeid med skolene, i samarbeid med skoleansvarlig. Barna får tilbud om leksehjelp hver dag til faste tider, eller ut fra behov.

Fritid og aktiviteter

Det gjøres individuelle vurderinger på om, og når barna skal delta i en organisert aktivitet i nærmiljøet. Avdelingene har utstyr som kan aktivisere barna både på og utenfor senteret. Det legges til rette for kontakt mellom barn og ungdommer på tvers av avdelinger, for eksempel gjennom felles aktiviteter som fotball eller besøk hos hverandre.

Når du bor på institusjon har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig på ung.no:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Vi er ca. 55 voksne som jobber langturnus på Ringerike omsorgssenter for barn. Vår oppgave er å ha fokus på stabilisering allerede når vi henter barna ved ankomst, slik at vi kan legge til rette for at barna kan få mulighet til å kjenne på trygghet og danne relasjoner til rause og forutsigbare voksne.

De fleste av oss har bakgrunn som sosionomer, barnevernspedagoger, førskolelærere, lærere, vernepleiere og andre med relevant realkompetanse.

Kompetent personale

Vi som jobber her skal ha kunnskapen vi trenger for å legge til rette for forutsigbare, trygge, kultursensitive og traumesensitive rammer for barna som bor hos oss, der de får dekket sine behov.

Primærkontakt

Hvert barn får to primærkontakter. Primærkontaktene har et særlig ansvar for å følge opp barnets behov, blant annet gjennom å ha ukentlige samtaler. De utarbeider også kartleggingsrapporter og handlingsplan, og har ansvar for samarbeid og oppfølging av skole, verge, medisinsk oppfølging og utdeling av nødvendig utstyr.

Primærkontaktene og familieansvarlig skal også være med på å legge til rette for kontakt med nettverk og familie, uavhengig av om familie eller nettverk oppholder seg i Norge eller ikke. Barn skal også informeres om mulighet for oppsporing av familie eller sende melding til Røde Kors.

Ankomstfasen

Ringerike omsorgssenter henter barn(a) hos Politiets utlendingsenhet (PU) innen et visst antall timer, eller etter avtale, når vi har fått telefon om barnets ankomst.

Så snart det vurderes som forsvarlig etter ankomst, gjennomfører vi en samtale med barnet med tolk for å gi tilpasset informasjon til barnet om oppholdet hos oss, barnets rettigheter og situasjonen som asylsøker. Vi har også en egen informasjonsvideo «Hva nå?» som vises barna så ofte de ønsker, den finnes på 11 språk. Det blir handlet inn klær etter behov en av de første dagene. Det er ikke uvanlig at barnet er utmattet og i «fluktmodus» en tid etter ankomst, og at det naturlig nok varierer hvor tilgjengelig barnet er for samtaler og for å ta til seg informasjon som gis.

Gjennom hele oppholdet skal vi gi nødvendig og tilpasset informasjon til barna. I løpet av den første uken skal vi varsle følgende instanser om at barnet bor hos oss:

• skole
• helse
• politi
• Statsforvalter

De første tre ukene på senteret starter vi med kartlegging for å avdekke videre behov, denne kartleggingen gjøres i samarbeid med barnet. Deretter utarbeider vi et forslag til oppfølging mens det oppholder seg hos oss. Rapporten sendes regional barnevernmyndighet region øst tre uker etter barnets ankomst.

Innen seks uker skal regional barnevernmyndighet region øst fatte et oppfølgingsvedtak. Oppfølgingsvedtaket kan, sammen med kartlegging og faglige vurderinger på omsorgssenteret, legge føringer som påvirker den videre oppfølgingen av barnet på omsorgssenteret og innholdet i barnets handlingsplan.

Helsesjekk

Alle barn som kommer til Ringerike omsorgssenter får helsesjekk hos lege, tannsjekk hos tannlege, og kartlegges av en psykolog tilknyttet omsorgssenteret fra enhet for psykologressurser.

Dersom barnet ønsker, tilbys det samtaler med psykolog etter kartlegging. Psykolog tilknyttet omsorgssenteret kan ikke tilby behandling av barn, derfor henvises barn som vurderes å være i behov for det, til spesialisthelsetjenesten via fastlegen.

Før asylsøknaden er ferdigbehandlet

I denne perioden, som i tid kan variere veldig, har vi fortsatt hovedfokus på relasjonsbygging, trygghet og stabiliseringsarbeid. Barnet følges opp i samsvar med handlingsplan og oppfølgingsvedtak, og det jobbes målrettet med kartlegging for å sikre individuell oppfølging. Ellers går barnet på skole og deltar i lokalsamfunnet gjennom f.eks. deltakelse i fritidsaktiviteter.

I denne fasen gjennomfører Utlendingsdirektoratet (UDI) asylintervjuet med barnet under tilstedeværelse av representanten.

Vi skal under hele oppholdet følge barnets utvikling nøye. Ved vesentlige endringer i barnets behov skal vi oppdatere kartleggings- og oppfølgingsrapporten og sende den til regional barnevernmyndighet region øst, som vurderer om oppfølgingsvedtaket skal endres.

Etter at asylsøknaden er ferdigbehandlet. Dersom barnet får vedtak som tilser at barnet skal bosettes, skal vi skrive en overføringsrapport, og oversende den til regionkontoret Region øst innen tre uker etter vedtak om opphold.

All informasjon som er relevant for å sikre en god bosetting skal komme frem av kartleggingen.

Bosettingsfasen

Bosettingsprosessen kan variere svært i tid, det avhenger av hvilket tilbud barnet skal få i kommunen det skal flytte til. Kartleggingen danner grunnlag for bosetting i en kommune for de barna som har vedtak som medfører at de skal bosettes. Det er regional barnevernmyndighet region øst som har ansvar for prosessen som leder frem til at barnet får et tilbud om bosetting i en bestemt kommune, og på det tidspunktet overtar normalt omsorgssenteret samarbeidet med den aktuelle kommunen. I denne fasen er det viktig at både barnet selv og representanten får mulighet til å uttale seg om behov og ønsker rundt bosetting.

Returfasen

Ved avslag på søknad om asyl skal vi fortsette å følge barnets utvikling nøye, og vi jobber for å skape en meningsfylt hverdag for barnet. Vi ser at det, ikke uventet, for flere barn kan bli utfordrende å opprettholde motivasjonen for skole og fritidsaktiviteter dersom de får avslag på sin asylsøknad. Det blir viktig å hjelpe barnet i å se en fremtid, uavhengig av hvor den fremtiden vil være. Returarbeid får også større fokus for de barna som lever hos oss med avslag.

Fasene vi har beskrevet ovenfor kan tidsmessig se svært ulik ut for ulike barn. Da vil naturligvis fokuset i de ulike fasene tilpasses og endres. I alle fasene vektlegger vi å legge til rette for et best mulig samarbeid med barnets representant/verge, i tillegg til andre i barnets profesjonelle og private nettverk.

Omsorgssentret har en viktig oppgave med å forberede de barna som skal bosettes på flytting til en kommune. Dette gjøres gjennom samtaler med og informasjon til barnet, og gjennom godt samarbeid med bosettingskommunen.

Barnets situasjon og behov kartlegges i løpet av oppholdet på omsorgssentret. Kartleggingen danner grunnlag for oppfølgingen av barnet mens barnet oppholder seg ved omsorgssentret, og for en etterfølgende bosetting.

Når et barn får innvilget opphold i landet, skal kartleggingen og oppfølgingsplanen ferdigstilles og sendes regional barnevernmyndighet region øst snarest mulig, og innen 3 uker, etter vedtaksdato. All informasjon som er kjent og relevant for å sikre en god bosetting skal komme frem av kartleggingen. Kommunen vil bruke kartleggingen for å tilrettelegge for et tilpasset tiltak for barnet.

Når kartleggingen er oversendt regional barnevernmyndighet region øst, vil disse inngå avtale med en kommune om bosetting av barnet. Omsorgssentret skal forberede, tilrettelegge og motivere barnet for bosetting. Etter at den endelige avtalen med kommunen er inngått, legger vi til rette for at kommunen har jevnlig kontakt med omsorgssenteret for å sikre en god overgang i bosettingsarbeidet.

Ringerike omsorgssenter har en faglig plattform der vi i tillegg til traumesensitiv tilnærming har fokus på å bygge på de ressurser og ferdigheter barnet/ungdommen har. Barne(vern)faglig og flyktningefaglig kompetanse samt spesifikk kunnskap om enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er sentral kompetanse hos oss. Det er særlig viktig for oss at vi har fokus på at barna/ungdommene hos oss får anledning til å lære hva medvirkning er, og hva de kan medvirke i.

«Barn gjør det godt når de kan» er en viktig verdi som vi skal ha med oss inn i møte med alle barna som bor hos oss. Barna og ungdommene som kommer til oss har med seg ulike erfaringer, både fra hjemlandet og fra flukten. Det preger hvilke strategier og ferdigheter de har tilgang til i møte med oss, enten for en kortere eller lengre periode. Denne kunnskapen skal vi ha med oss inn i forståelsen vi møter barna med.

Vi jobber fra første stund traumesensitivt, blant annet med fokus på trygghet, relasjon og følelsesregulering. Vi tilstreber å legge til rette for at de som ønsker det, får mulighet til å ivareta sin kulturelle bakgrunn, religiøse praksis og språk. Det kan bidra til å skape trygghet, og er et godt utgangspunkt for å venne seg til alt det nye. Vi vet ofte svært lite om barnet ved ankomst, og det blir viktig å ha fokus på god kartlegging.

Arbeidet hos oss er preget av de ulike fasene barnet/ungdommen er igjennom;

• Ankomstfasen
• Før asylsøknaden er ferdigbehandlet
• Etter asylsøknaden er ferdigbehandlet
• Bosettings- eller returfase

De overnevnte fasene påvirker barn/ungdommer forskjellig. De reagerer ulikt på det å ha «livet sitt på vent». Det kan gjelde både før barnet/ungdommen får svar på asylsøknaden sin, før flytting til en eventuell kommune, men gjelder særlig de som blir boende hos oss med midlertidig opphold/avslag. Dette stiller store krav til å kunne gi alle individuelt tilpasset omsorg, og da vi ofte har stor variasjon i alder på barna som bor sammen, er det en utfordringer vi lever med det meste av tiden.

Bred kompetanse

Siden oppstart i 2008, har våre 55 faste medarbeidere skaffet seg god erfaring og kompetanse i det å jobbe med barn/ungdommer fra en annen kultur enn den norske. Personalgruppen har variert bakgrunn, både i kjønn, alder og nasjonalitet. Vi har siden oppstart hatt relativt liten utskiftning i personalgruppen, og kan derfor si at den erfaringsbaserte kompetansen er relativt høy.

Psykologer

Omsorgssentrene får bistand fra Enhet for psykologressurser som har som oppgave å bidra til å fremme god psykisk helse hos barna gjennom kartlegging og oppfølging av barna/ungdommene. De har også oppgaver knyttet til personalet hvor de kan gi veiledning, konsultasjon og undervisning i samarbeid med senteres ledelse og fagstab.

Kommunen beslutter om et barn eller ungdom skal plasseres i fosterhjem eller på institusjon. Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere Fylkesmannen) skal passe på at du får god omsorg og behandling, og at vi som jobber her viser deg respekt. Statsforvalteren skal også følge med på at vi følger lover og regler. Dette kalles tilsyn. De som jobber hos Statsforvalteren kommer på besøk minst to ganger i året, og ønsker da å snakke med deg om hvordan du har det.

Hvis du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, kan du klage til Statsforvalteren. Vi som jobber her skal hjelpe deg med å klage dersom du vil det.

Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet.